10 grunner til å få seg hund

I 2015 reiste jeg mye! Jeg fikk muligheten til å dra til London, Berlin, Oslo og en drøss med byer i Italia. Å reise er noe jeg bare må gjøre, så året 2016 startet i samme ånd. Det ble en tur til Paris i mars, og da jeg kom hjem var det en liten valp som ventet på meg! Det er noe jeg har drømt om så lenge jeg kan huske, og jeg er så glad for at jeg endte opp med Bilbo i livet mitt. Jeg har ikke vært på så mye som en roadtrip siden, men her er allikevel 10 grunner til å få seg en hund:

1. Man starter en familie. Ja, plutselig er man ikke alene lengre og hunden gjør livet så utrolig bra! Den bringer så mye glede og kjærlighet inn i et forhold at det nesten ikke er til å tro på.
2. Tålmodigheten din vil bli bedre. Det er vanskelig med en valp i hus, og man må forstå at det er en baby. Tålmodigheten settes garantert på prøve, men det er kanskje ikke så dumt det?
3. Man har ansvar for noen andre. Plutselig var ikke jeg det viktigste i livet mitt lengre, alt handler om hunden nå. Ikke på en dårlig måte, det er fint å ha noen andre å ta vare på.
4. Prioriteringer kommer på rett sted. Det henger litt sammen med punktet over, men jeg ble nødt å omprioritere hvordan jeg brukte min fritid. Det er ikke lenger snakk om å dra på jobb og så rett ut og møte venner, for jeg skal hjem å lufte hunden først.
5. Man lærer mye om hunder generelt! Jeg har googlet meg opp og ned i hvordan få hunden til å ditt eller hvordan slutte med datt. Jeg har lært om forskjellige raser og hvordan de oppfører seg og hvilke egenskaper de har.
   
6. Det blir en hobby. Jeg har deltatt på både valpekurs og lydighetskurs med Bilbo, og det synes jeg er utrolig morsomt. Å kunne bruke noen timer i uken på noe sosialt for hunden samtidig som det er et sted jeg lærer har gjort meg mer åpen for å prøve andre nye ting også.
7. Man er aldri alene. Hunden er der, uansett om du vil eller ei. Skal du blogge; hunden er der. Skal du kle på deg; hunden tror det er en lek. Skal du på do: "Oooh – dopapir!" tenker hunden.
8. Det blir ikke lenger nødvendig å dusje. Jeg vet ikke med deg, men min hund er helt gal på slikking. Både gjester som kommer og meg selv trenger ikke å dusje etter at Bilbo har vært bortpå og kost.
9. Hunder er underholdende! Herlighet så mye rart en hund kan finne på. Alt kan ansees som en lek, enten det er å jage sin egen hale, leke med gulvteppe eller å hoppe opp og ned mens du lager mat.
10. Det er det beste du kan gjøre for deg selv. Det finnes dårlige dager i alles liv, men å komme hjem til en valp som blir superglad for å se deg gjør alt så mye bedre!

Vurderer du å hente inn en hund som familiemedlem selv er det mye man må tenke på! Du må være mer enn 100% sikker før du kaster deg ut i det hele, både for hunden og din egen del. Er du på vippepinnen håper jeg at disse grunnen hjalp deg enten den ene eller den andre veien.

Om Bilbo har sin egen Instagram, spør du? Javisst!

@bilbothechihuahua

Driving with friends

Tid for videoblogg!

Siden jeg jobber med å innhente noen voksenpoeng har jeg bestemt meg for å ta den gode, gamle lappen. Jeg har nå hatt mine 20 kjøretimer og skal i gang med langkjøring og glattkjøring etterhvert. Kjørelæreren synes det er litt dumt at jeg ikke har anledning til å øvelseskjøre utenom timene med ham, fordi man bør øve så mye som mulig. Faktisk anbefaler Statens Vegvesen hele 160 timer kjørt før man tar oppkjøringen. Dermed har jeg en lite overraskelse til ham når vi sees igjen etter påsken...Jeg har vært så heldig å få låne bil i hele påskeuken! Siden Sindre ikke har kjørt med meg siden jeg ikke visste hvordan man gikk fra tredje til fjerde gir, så tok jeg ham med på kjøretur. Her er dag 1 med øvelseskjøring sammen med kjæresten min, i det som jeg håper blir en videoserie kalt "Driving with friends". (Søker venner til ny videoserie kalt "Driving with friends")!

Snurr film!

Husk Full HD folkens.https://youtu.be/MdLb1jzuYk0Hvis du ønsker å følge meg på YouTube er det bare å klikke her.

You are a badass

Yes, you!

Denne boken er dronningen av selvhjelp-kategorien, og før du lukker fanen fordi du leste ordet "selvhjelp", la meg forklare:Bokens tittel "You are a BADASS – How to stop doubting your greatness and start living an awesome life" kan virke litt heftig. Selv har jeg hørt denne på lydbok ikke mindre enn 3 ganger siden januar, og da jeg fant den i bokformat stupte jeg baklengs-salto av glede.

Denne boken har hjulpet meg gjennom så mye hittil i år:

• Jeg hørte på den på vei til første kveld som konfirmantleder. Selvfølgelig var jeg dritnervøs og freaket litt ut på samme måte som de andre gjorde. Allikevel fremstod jeg som rolig, avslappet og kontrollert. Har du møtt meg så vet du at det er tre ord man ALDRI bruker for å beskrive meg og det er rolig, avslappet og kontrollert, men denne boken hjalp meg å oppnå akkuratt det.
• Bussturen til og fra jobb hver dag er ikke alltid like gøy, spesielt når jeg må dra hjemmefra kl. 06:52 for å rekke livet. Å føle seg litt badass da gjør at den lange reisen ikke blir fullt så dritt som den kan være noen ganger; for eksempel når det er pøsregn og bussen er trykket full av studenter, slik at man blir direkte klemt i døren og stående utenfor når bussen kjører.
• Min første kjøretime! Etter dagens kjøretime på motorvei med 80 i fartsgrense, fletteregler og vikeplikt lengter jeg litt tilbake til denne dagen. Men jeg var vel så nervøs for å kjøre rundt i 30 på Tertnes som jeg er i dag i 80 på motorveien, så alt er relativt.
• Selvfølgelig var dette motivasjonen på vei til Open-øktene, men de skal jeg ikke snakke så mye mer om, det var vi vel enige om? For dere som synes at jeg er superduperflink som trener; jeg har ikke sett innsiden av Crossfit Åsane siden 17.5! #disclaimer

Love yourself

Hvis du har lyst på en liten pick-me-up av en lydbok er denne for deg. Den vil overbevise deg om at du faktisk er et helt rått menneske, og at hvis du putter bra ting ut i verden så vil de komme tilbake til deg. Skal du lese én selvhjelps-bok i år, så er det denne. Den oppsummerer alt som alle andre skriver om, og det med en god dose humor – og det vet jeg at du liker!

Tips gjerne om gode bøker i samme sjanger under!

Open 2017

Open is a rollercoaster

Vårens fem mest intense uker er nå passert, Crossfit Open er over for i år. For en berg-og-dalbane av følelser det har vært! Foruten at jeg syntes 17.2 var litt kjedelig, har det vært en tid som har utfordret meg, gitt meg selvtillit og treningsglede for å ikke snakke om mestringsfølelse. Jeg deltok for første gang i fjor og digget det!

Her er en kort oppsummering, økt for økt

17.1

Da jeg overrasket meg selv såpass mye at jeg ikke trodde mine egne øyne. Jeg gliste helt til neste fredag etter den økten der. Les innlegget: Slik gikk 17.1

17.2

Når man ikke mestrer den ene øvelsen, uansett hvor mye man skalerer den, så går det ikke helt veien. Her er innlegget om 17.2: Open 17.2 var litt drit.

17.3

Det gikk oppover igjen da jeg perset i snatch, og det etter en mindre oppløftende helg. Innlegget A Snatch Workout leser du her.

17.4

På 17.4 gikk det jo helt gale! Økten var den samme som 16.4, men jeg ble dømt feil og måtte ta økten to ganger. Skrekk / gladhistorien står skrevet her: Viljestyrke på 17.4.

17.5

Vi avslutter med manglende selvtillit på 17.5; mine bittesmå vekter kan du lese alt om her: Få mer selvtillit. Det er litt trist, og samtidig litt deilig at jeg nå er ferdig med denne konkurransen. Det er supergøy å delta, samtidig kjenner jeg at jeg har lyst å komme meg litt "videre", faktisk trene på svakhetene mine og bruke tiden i boxen til lange, svette og tunge økter.

Visste du at Livet som Krølltopp har sin egen Facebookside?

Tightsometer: Reebok ONE Series

Jeg vet dere alle har ventet på dette like lenge som meg:

TIGHTSOMETER IS BACK!

Det var i april 2016 at jeg hadde den første, og hittil eneste, tightsometer-spalten her hos Livet som Krølltopp. Jeg som aldri kjøper meg nytt treningstøy hadde et ønske om en guide på hvilke tights man bør velge. Grunnen til at jeg aldri kjøper nytt treningstøy er at jeg ikke blir fornøyd med alt fra passform til svettemerker, og dermed velger jeg å heller bruke de få antrekkene jeg har.Det var under Open i fjor at jeg bestemte meg for å handle inn litt nytt. Da jeg i februar året etter innså at jeg enda ikke hadde gjort dette gikk jeg til innkjøp av hele 2 nye tights-er! Denne varianten heter Reebok ONE Series - Coal og er handlet hos G-max. T-skjorten er fra WOD butikken og genseren fra tights.no, mens skoene er gamle Nano 3.0 for de som husker så langt tilbake i tid.

La oss gå rett på sak, her er min vurdering av Reebok ONE Series

Komfort: Tightsen er digg fordi den har et mer tøy-lignende stoff enn mange andre treningsvarianter. Den har ingen store strikker, men heller et godt og stort "bånd" som holder den på plass. Karakter: 6.Sitter godt over magen: Til tross for manglende stor strikk så sitter den godt over magen og er komfortabel både til å chille i, i tillegg til trening. Karakter: 5.Sklir: Denne sklir mer på beina enn fra magen faktisk. Karakter: 4.Svettemerker: Med tanke på at det er mer tøy enn syntetisk følelse så er det lettere å få svettemerker i denne, men ikke noe veldig som hemmer meg i å trene med den. Karakter: 5.Annet: Disse modellene er store i størrelsen! Jeg har en som er i samme serie i str. medium, og den er såpass stor at jeg ikke kan trene i den. Denne jeg har på meg her er str. S og passer meg bra, men er litt lang. (Jeg er 159cm høy).Ordinær pris: 600 kr.Alt i alt en konge tights! Om du ikke digger den for å være superbehagelig så kan man i alle fall digge designet!

---

Har du en favoritt-tights selv? Legg igjen en kommentar under med gode tips!

Les flere Tightsometer-innlegg her.

Få mer selvtillit

Du må få litt mer selvtillit!

Dette var kommentaren jeg fikk av instruktør Øystein etter Open 17.5. Den siste økten bestod av 10 runder med disse to øvelsene: 9 thrusters og 35 single unders (hoppetau). Som i alle de andre øktene tok jeg den skalerte versjonen, det vil si en litt enklere variant med lettere vekter. På RX var det double unders (to hopp pr. snurr med tauet), som jeg ble litt skuffet over at jeg ikke fikk. Jeg er skuffet fordi jeg har faktisk øvd som en helt på å klare mer enn 2 DU's om gangen, og har blitt bedre.

10 rounds for time

På denne økten hadde man 40 minutter på å fullføre de 10 rundene, jeg innstilte meg på å i alle fall klare å bli ferdig på den tiden. HVIS jeg klarte det på under 30 minutter ble jeg superfornøyd, tenkte jeg på forhånd. Lørdagen kom, stemningen i boxen var på topp og jeg holdt på å drite på meg av nervøsitet. Denne dagen hadde jeg også klart å overtale en viss BFF om å komme å se på, noe jeg fort angret på da det gjorde meg enda mer nervøs enn til vanlig.

Faen i båten

Det var en lang og hard økt som slet på meg psykisk. Jeg hadde god støtte av folkene rundt meg; fikk ikke lov å se på verken klokken eller hvor langt de andre hadde kommet, måtte bare kjøre på alt jeg hadde. Så det gjorde jeg. Da dommeren sa at det var 2 runder igjen, og jeg trodde det var 4 kjente jeg at det gikk en liten faen i meg. Jeg var så sinnsykt lei av å løfte den stangen 3 og 3 og 3 ganger opp og ned, at jeg gav full gass og løftet 5 og så 4 ganger. Jeg hoppet meg gjennom de 35 repetisjonene, brukte den tiden på å hente inn igjen pusten før jeg var tilbake på 5 og 4 løft. 35 hopp senere var jeg ferdig, kastet fra meg tauet og i det jeg så på klokken var den blitt 18:01! "YES!!!" skrek jeg ut idet jeg falt ned på gulvet. Folk kom bort for å gi meg en high-five, BFF kastet alle vekk og sa "Meg først!" før hun mottok en gjennomvåt klem.

Også var det den selvtilliten da...

Det er vel noe av det jeg har lært gjennom Open, sammen med så mye annet, at jeg faktisk kan klare mer enn jeg selv tror. Å delta på Open gir meg selvtillit, ikke bare under konkurransen men også på de vanlige Crossfit-timene. Etter å ha presset meg selv gjennom fem uker med harde økter føler jeg selv at selvtilliten er litt bedre enn da jeg startet.

Hva gjør du for å øke din selvtillit i hverdagen? Del gjerne i kommentarfeltet under!

Viljestyrke på 17.4

Konkurranse mot meg selv

Jeg ble så glad da Open-økten 17.4 var den samme som i fjor, 16.4! Markløft, wallballs, roing og pushups, en deilig kombinasjon. Dette var en gyllen mulighet til å sjekke om jeg har forbedret meg eller ikke siden fjoråret.Som dommer hadde jeg med meg min samboer (ja, det er lov) og jeg kjørte gjennom økten så hardt jeg bare kunne! Jeg gav virkelig alt, nektet å gi meg. Markløftene gikk fint, jeg hadde som et mål å ikke få noen "no-reps" på wallballs ettersom jeg fikk en del av det i fjor, og jeg skulle selvfølgelig slå resultatet! I 2016 endte jeg på 29 kalorier roing, så jeg håpte i stillhet på å klare 35 i år.

Dere skal få det i form av live recap:

Jeg ror som en heltinne, tror aldri at jeg har gitt så mye på den romaskinen i hele mitt liv. Tiden teller ned og når det er et minutt igjen innser jeg at jeg ikke kom til å klare det. Inni meg tenker jeg at jeg skal være fornøyd uansett, jeg har virkelig ikke mer å gå på. I det tiden er ute ender jeg på 25 kalorier rodd. Jeg ramler halvveis av romaskinen, ligger på gulvet i noen sekunder før jeg bare må ut. Jeg trenger luft, holder på å begynne å grine. Herregud for en skuffelse! Har jeg trent såpass hardt det siste året, for å så være i dårligere fysisk form enn i fjor? Jeg vet jeg sa at jeg ikke skulle bli skuffet, men shit tårene presser på. Samboeren prøver å si noe, jeg avviser ham og sier at vi bare må kjøre på med hans økt.Samboeren dømmer meg, og jeg dømmer ham etterpå. Han jobber på og jeg står nå på den andre siden. Jeg teller ned: "11 minutter har gått! 11:30... 12 minutter – kjør på, bare ett minutt igjen!" Han stopper og ser spørrende på meg. "Tiden er ute?" sier han. "Nei! Fortsett!" skriker jeg og vi innser begge at han har dømt meg feil. Han har gitt meg 12 minutter i stedet for 13.

Klar for runde 2!

Gliset kom kjapt tilbake, jeg gjorde det ikke dårligere allikevel! Tvert i mot så gjorde jeg det bedre enn året før. Jeg løp ut i garderoben, slengte i meg en banan og satte meg til å ro sakte for å ikke la beina stivne helt til. Venting er ikke til å holde ut, men jeg kan ikke ta økten med en gang etterpå. For ja, jeg tar den en gang til jeg! Den gleden jeg hadde gav meg ny energi og jeg var så bestemt på å gjøre det bedre enn 16.4. Dermed satte jeg til slutt i gang med en ny runde av Open 17.4.Det var helt jævlig, la oss være såpass ærlige! Nå visste jeg hvor på klokken jeg måtte ha fullført de forskjellige øvelsene for å klare mine 35 kalorier, men beina var ikke med i det hele tatt. Jeg fikk no-rep etter no-rep på wallballs, men bare kjørte på. Jeg hadde ingenting å tape, viljestyrken jobbet på spreng. Til tross for utmattelsen så endte jeg på 34 kalorier til slutt, og jeg gikk nærmest i bakken av å være så lykkelig!Jeg har aldri prestert så krevende fysisk tidligere, dette må ha vært en av mine stolteste øyeblikk. At lille, late Krølltoppen på et punkt kom til å kjøre en Crossfit-økt TO ganger, fordi det ble gjort en feil på den første, er noe jeg aldri kunne forestilt meg. Det er slik jeg merker at jeg har vokst av denne "sporten" om man kaller det det. Det føles som at ingenting kan stoppe meg nå!På lørdag kjøres den siste Open-økten for i år, jeg kan ikke tro at det er over allerede!

Frokost for late folk

Jeg liker ikke så godt å lage mat

I min "dyrebare hverdag" hvor tiden er verdt mer enn noe annet så synes jeg ikke at det er så gøy å lage mat. Man bruker lang tid på å lage maten, før det bare tar noen få minutter å spise den opp, deretter skal man både rydde og vaske opp etter seg. Hele prosessen er for lang synes jeg, for så lite vinning.Det jeg derimot setter veldig pris på er sunn mat. Jeg elsker å spise sunt, det gir meg så masse energi gjennom dagen. Jeg har gjort meg selv avhengig av å spise ofte, og å starte dagen uten frokost er totalt uaktuelt. I anledningen vil jeg derfor dele min "go to" havrefrokost for late folk!

Frokost for late folk

Frokosten består av havregyn og hjemmelaget granola sammen med cottage chesse og melk. Jeg strør over noen chiafrø og topper med de bærene som er å finne i heimen. 

Frokost for litt latere folk

Hvis du nå tenkte "hjemmelaget granola?!" så har jeg en enda enklere variant. Denne består av havregryn og chiafrø toppet med melk og syltetøy. Legg til noen bær om det er å finne, hvis ikke så kan du droppe det. 

Frokost for superlate folk

Orker du ikke å styre med noe som helst og bare må få i deg noe næring har jeg løsningen her! Havregryn og melk. Ferdig. Litt digg og veldig næringsrikt. Nå vil jeg gjerne høre fra deg! Hva er din nødfrokost i hverdagen? Del denne "oppskriften" med noen som trenger en god og sunn løsning!

A snatch workout

Fotoshoot-søndag!

Det deiligste med å ta Open søndag, (les:natt til mandag) er muligheten for fotoshoot i boxen! Neeeida, men om du ønsker å se noen skikkelige bilder fra Crossfit Åsane så kan du besøke denne nettsiden.Over her ser du fjeset mitt da Open 17.3 ble annonser og Nicole Carroll sa "This is not a pull-up workout, it's a snatch workout". Jeg er ikke noe flink til å snatche … fordi jeg øver aldri på å snatche. Hele konseptet med overhead squat, en million teknikker og det at jeg ikke klarer å huske å bruke skuldrene til å dra vekten opp gjør at det tyngste jeg har løftet noen sinne er rett over 20 kg.

Stronger

Det som gjør at det er gøy med snatch er selvfølgelig å klare det! Da jeg i denne økten overlevde både snatch og pull-up så langt at jeg kunne øke økten til 25 kg ble jeg utrolig glad. Selv om jeg ankom boxen i skikkelig dårlig humør, dro jeg derfra med dette smilet om munnen fordi jeg klarte 1 repetisjon på 25 kg!Merk, bildet under er "staget" – jeg har ikke dette gliset midt i økten!

Diskusjonen var tapt

Økten i seg selv var helt okei den, det jeg kjente mest på var viktigheten av å ha bestemt seg. Etter en ganske shitty helg klarte jeg på en eller annen måte å dra den slitne kroppen min ut av sofaen, ta bussen i en time og sette i gang med Open 17.3 klokken 21.30 på kvelden. Jeg startet såvidt på noen indre diskusjoner med meg selv, men jeg visste at en av oss kom til å tape uansett så det var bare å dra ut og gjennomføre. Dette er poenget med Open for min del, man gjør det bare! Uansett om man egentlig ønsker, eller egentlig har spist 2 liter Ben & Jerry's til middag den dagen, så handler det om å gjennomføre og å pushe egne grenser.

Jeg lar Nicole presentere 17.3 denne gangen:

https://youtu.be/GDQyzlp-HuU

Prior to 8:00, complete:3 rounds of:    6 jumping chin-over-bar pull-ups, 6 squat snatches, 35 lb (15 kg).Then, 3 rounds of:    7 jumping chin-over-bar pull-ups, 5 squat snatches, 55 lb (25 kg).

// Her stoppet jeg på 1 snatch @ 25 kg fordi tiden var ute //

*Prior to 12:00, complete 3 rounds of:    8 jumping chin-over-bar pull-ups, 4 squat snatches, 65 lb.*Prior to 16:00, complete 3 rounds of:    9 jumping chin-over-bar pull-ups, 3 squat snatches, 75 lb.*Prior to 20:00, complete 3 rounds of:    10 jumping chin-over-bar pull-ups, 2 squat snatches, 95 lb.Prior to 24:00, complete 3 rounds of:    11 jumping chin-over-bar pull-ups, 1 squat snatch, 105 lb.

Hvilken av de tre Open-øktene er din favoritt så langt?

Open 17.2 var litt drit

Takk for den, Castro!

La oss gå rett på sak, jeg synes at den andre Open-økten i år var litt kjedelig. Den eneste grunnen til det var vanskelighetsnivået. Jeg er sikker på at den er med å skille de beste fra de gjennomsnittlige utøverne, men slik som jeg som tar Open for moro skyld så ble det heller drit enn gøy.På den skalerte, altså litt enklere varianten, av Open er øvelsene satt opp slik at så og si alle kan klare dem. Men her i 17.2 var pullups en del av økten, og når jeg fremdeles er en slik som ikke klarer å ta en pullup så stoppet det der. Dermed jobbet jeg i 5 minutter av økten, da jeg kom til pullups så stoppet jeg. Så i stedet for å virkelig teste meg selv og ta den helt ut slik som i 17.1, så ble det litt antiklimaks denne gangen. Heldigvis er det 3 WOD-er igjen, og man kan ikke like alt som kommer ens vei.

Open 17.2 standarden var som følger:

Complete as many rounds and reps as possible in 12 minutes of: 2 rounds of:

50-ft. weighted walking lunge, 16 hanging knee-raises, 8 power cleans

Then, 2 rounds of: 50-ft. weighted walking lunge, 16 chin-over-bar pull-ups,

8 power cleans Etc., alternating between hanging knee-raises and chin-over-bar pull-ups every 2 rounds.

Skalert vekt: 9 kg x 2

Kan man lære å sminke seg?

I have a confession to make!

Jeg er en dame på 26 år som ikke kan sminke seg. Neigh, jeg gidder ikke å sminke meg, verken å faktisk gjennomføre akten eller å lære meg det. Allikevel har jeg den siste tiden følt en “trang” for å se litt mer våken og klar ut i hverdagen. Jeg er tross alt en businesskvinne, men føler meg veldig lite kvinnelig. Jentete ja, men ikke kvinnelig. En helt vanlig morgenrutine for meg går ut på å slenge på et antrekk bestående av kun Adidas-originals klær før jeg bruker omtrent 20 sekunder på badet for å ta på meg litt mascara og om jeg føler for det; verdens enkleste leppestift.Til enkelte anledninger synes jeg det er mer koselig å sminke seg, for eksempel hvis man skal ta seg selv med ut en tur. Til og med da bruker jeg minimalt med tid på hele opplegget; Da jeg skulle på årets julebord så sovnet jeg på sofaen! Jeg våknet 25 minutter før jeg skulle være i sentrum, kastet meg rundt og rakk det hele med margin.

Jeg vet ikke hvor jeg skal starte!

Da jeg forberedte dette blogginnlegget så tok jeg bilde av meg selv en helt vanlig dag, slik ser jeg ut fredag ettermiddag:For å sammenligne med hva som er potensialet så sminket jeg meg og tok dette bildet:Samboeren min stilte da spørsmål ved om ikke disse to bildene var det samme. Når ikke engang han, som ser dette fjeset hver eneste dag, ser forskjell på meg med og uten sminke henger jeg ikke med på hva som er poenget?! Hvorfor bruke tid, energi og penger på noe når det uansett ikke har noen form for verdi? Jeg liker selvfølgelig å føle meg “fresh" i hverdagen, men jeg synes det hele tar for mye tid og er lite praktisk. Jeg nekter å være den som tenker på om sminken renner, enten jeg løper til bussen i regnet eller er på trening. Jeg innrømmer lett at jeg liker det som er praktisk fremfor det som ser bra ut. Allikevel er det en liten stemme inni meg som sier “Angela, du er 26 år og du aner ikke hva contouring verken betyr eller hvordan man gjør det, det er på tide å våkne litt opp.” Her er det voksenpoeng å sanke, jeg bare vet ikke hvordan man sanker dem.Dere der ute på internett, hvordan har du lært å sminke deg? Er det for sent å begynne i en alder av 26 – og er det egentlig verdt det? Vi vet jo alle at det er innsiden som teller uansett! Legg igjen en kommentar under og hjelp en forvirret kvinne-jente. 

Slik gikk 17.1

Den første Open-øken er gjennomført!

Økten bestod av to øvelser som skulle gjennomføres en ganske stor mengde av på maks 20 minutter. Da jeg så WODen tenkte jeg bare "Heeell NO! Dette går ikke folkens!" Jeg kjørte den på mandagen som er det siste tidspunktet man har mulighet, økten må tas mellom fredag og mandag. Andre som allerede hadde tatt den kom med det samme rådet: "Ikke gå for hardt ut i starten!"Når jeg da satte i gang i full fart og kjente etter så merket jeg det; jeg gikk for hardt ut. Gjorde jeg ikke? Den første runden var over på et lite blunk, planen min var deretter å kjøre 10 og 10 snatch med små pauser mellom. Da jeg skulle ta 20 stykker så gikk det så enkelt og greit at jeg droppet pausen. På den tredje runden tenkte jeg i alle fall ta pause mellom 15 og 15 repetisjoner, men nei, armen min bare fløy i luften 30 ganger uten å stoppe i det hele tatt. "Merkelig!", tenkte jeg...

Når alt annet kobler ut...

Etterhvert som jeg nærmet meg slutten ble støynivået i boxen høyere og høyere. Noen ropte et eller annet om hvor mange minutter som var igjen, eller var det sekunder? Jeg hørte ikke etter, bare jobbet på og tenkte denne tanken: "Nei, jeg klarer det ikke!!" før jeg et millisekund senere hadde bestemt meg for at det KUN stod på meg mentalt i dette øyeblikket. Jeg var så konsentrert om å komme meg over den boksen til slutt at alt annet forsvant. Instruktøren Øystein skreik meg nærmest i øret, men jeg hørte ham ikke. Jeg bare talte: 11 - 12 - 13 og 14 repetisjoner. Nå var vel tiden ute for lenge siden, jeg hadde ingen kontroll. I det jeg hoppet ned fra boksen på den femtende repetisjonen så jeg opp på klokken som viste 19:58. "JAAAAAA!!!" skreik jeg ut før jeg kollapset på gulvet foran meg. Med to sekunder igjen på klokken klarte jeg å gjennomføre økten.Jeg kan med hånden på burpee-hjertet si at jeg aldri har vært så lykkelig og stolt av meg selv før. At jeg klarte å fullføre på den første Open-økten innenfor tidsrammen var, og er fremdeles en helt sinnsykt god følelse og jeg kunne ikke vært mer fornøyd!

Her er standarden for WOD-en:

https://www.youtube.com/watch?v=ufUKkrH03rE

10 Snatches, 15 Burpee Box Jump-Overs

20 Snatche, 15 Burpee Box Jump-Overs

30 Snatches, 15 Burpee Box Jump-Overs

40 Snatche, 15 Burpee Box Jump-Overs

50 Snatches. 15 Burpee Box Jump-Overs

Tidsramme: 20 minutter

Box: 20 inches høyde

Skalert vekt: 9 kg

Følg meg på Bloglovin' hvis du vil vite hvordan det går med de resterende 4 Open-øktene.

Er du klar for Open 2017?

 Vi har endelig kommet til den tiden på året igjen; Crossfit Open!

Før vi setter i gang så vet jeg at alle dere 34 leserne mine helt sikkert har ventet i spenning på store nyheter ettersom at jeg ikke har postet et eneste blogginnlegg på over en måned. Beklager hvis jeg skuffer dere, jeg har hatt mye på plakaten men ikke noen "big news" å komme med. Man må faktisk prioritere av og til, denne miksen av aktiviteter har tatt opp fritiden min den siste måneden:I midten av januar, omtrent ved forrige innlegg, så startet jeg som kursleder for Humanistisk Konfirmasjon. Dette er et frivillig verv hvor jeg er så heldig at jeg får holde undervisningen for en gjeng 14-åringer. Jeg planlegger og setter opp timene, vi har hatt aktivitetshelg og det er generelt sett litt å bruke tiden sin på hver uke.Jeg bestemte meg for å prøve å sanke litt voksenpoeng, dermed har jeg begynt å ta kjøretimer. Målet er selvfølgelig å kunne kjøre min egen bil og da blir det fort noen timer i uken som brukes på øving.Bilbo følte seg litt oversett spesielt i desember og dermed har samboeren og jeg begynt å trene ham litt ekstra. Hunden vår fortjener det beste i verden, og han er virkelig TOP PRIORITY, så bloggingen har fått vike.

Nå er det attpå til tid for Crossfit Open, waddup livet?!

Jeg deltok på Open for første gang i fjor, og jeg storkoste meg. I den ekte ånden av Krølltopp så har jeg prøvd å analysere hvorfor jeg syntes Open var så gøy:

• Open er en sosial samling, man samler alle i boxen og jobber mot et mål. Målene er gjerne helt individuelle, men alle gjør fysisk det samme og det synes jeg er kult.
• Man får presset seg selv utenfor komfortsonen! Der jeg normalt ville tatt meg en liiiiiten pust i bakken i en vanlig økt kjører jeg bare på under Open. Her gjelder alt eller ingenting.
• Det er en enkel måte å måle progresjon i treningen siden det gjentas hvert år. Det er ikke de samme øktene som kjøres, men når en i år klarer en øvelse som ikke ble mestret i fjor så er det ingenting som slår den følelsen!
• Jeg spiser mye bedre og drikker mindre alkohol. Fokuset på å få i meg nok og riktig mat er stor, ellers vil jeg ikke kunne prestere godt nok. Der jeg normalt ville knukket en pils på fredagskvelden så lar jeg være, fordi kroppen ikke har godt av det.
• Søvn blir prioritert. Jeg dro på trening etter alt for lite søvn i går og manglet 15 burpees for å fullføre økten innenfor tidsrammen. Jeg lover at om jeg hadde sover i 8 timer i stedet for 5 den natten så hadde jeg klart det, og det gjør meg litt sur egentlig.

En av de største grunnene til at jeg liker Open så godt er at jeg tillater meg selv å prioritere trening.

Konkurransen holder på i 5 uker, og da er det faktisk ikke snakk om å droppe en økt for å gjøre noe sosialt eller chille på sofaen i stedet. Treningen blir det viktigste, og med det følger søvn og mat enkelt etter. Hvis jeg til vanlig trener 2 ganger i uken så sliter jeg med å dra på en tredje økt. Om jeg derimot trener 3 ganger på en uke, så blir det plutselig både fire og fem økter. Det baller på seg og jeg virkelig elsker det. Jeg synes Crossfit er noe av det kjekkeste man kan gjøre og jeg er litt lei av å nedprioritere det for andre aktiviteter. Det er ingenting som får meg i så godt humør som treningen, som får meg til å ha lyst å prøve nye ting eller som pusher meg like hard utenfor komfortsonen. Crossfit er det som gir meg selvtillit i alt jeg gjør i hverdagen.Jeg kjører 17.1 i morgen, bring it on Castro! 

ORDFORKLARINGER:

Crossfit Open – En konkurranse hvor man kan kvalifisere til Crossfit Regionals for å så bli med i  Crossfit Games. For oss vanlige dødelige gjelder det å delta for moroskyld, eller grunnene beskrevet i  dette blogginnlegget.

Boxen – Et Crossfit-treningssenter kalles for en "box". Boxen i dette tilfellet er altså Crossfit Åsane.

Castro – Dave Castro er "Crossfit's game maker". Opens egen Seneca Crane for dere Hunger Games fans

Se alle innleggene fra Crossfit Open 2016 her.

...Når ferien er over

Ahh, ferien er over og du skal endelig tilbake til den gode gamle hverdagen igjen, men hvordan takler du egentlig den første dagen tilbake på jobben?

Bort med marsipangriser og riskrem, nå er det frem med rutiner, matbudsjett og kanskje til og med diett. Etter en ferie har du mest sannsynlig koblet helt av og nytt livet, som en skal, men den første arbeidsdagen kan være overveldende uansett hvor godt man liker jobben og kollegaene sine. Her kommer mine tips for å få en god start på arbeidshverdagen igjen:

Legg deg tidlig

Du har hørt det før og jeg kommer til å være en påkjemper for nok søvn så lenge jeg kan stave "insomnia" og har en pute å hvile hodet på. Man merker det utrolig godt på kroppen når den mangler søvn. Kvelden før så dropper du faktisk den episoden og velger å hoppe til sengs tidlig, jeg lover deg at det hjelper!

Forsov deg og vær glad for det

Mistet du selvkontrollen takket være Netflix, eller kanskje flyet var forsinket hjem? Uansett så har du forsovet deg og da er det viktig å ta det med et smil! Pust dypt og velg en dusj fremfor sminke denne dagen. Selvfølgelig gjør ditt beste for å rekke jobben. Selv merker jeg at om jeg forsover meg og stresser veldig så mister jeg garantert den bussen, mens med litt ro i kroppen og et positivt innstilt hode går det mye bedre.

Fôr deg selv

Spis frokost og ta med matpakke på jobb. Om du først har forsovet deg og i tillegg mangler sminken er det ikke kult om du er gretten halvannen time inn i arbeidsdagen. Mat er andre prioritet etter søvn, jeg vil til en viss grad si at det går fremfor en dusj, men dette kommer helt an på jobben din (og når du dusjet sist). Om du ikke har  mat i hus hjelper det med noe frukt og nøtter som en nødløsning. Dette anbefaler jeg å alltid ha hjemme, jeg spiser det som mellom-måltid flere ganger i uka faktisk.

But first...

Husk kaffen. Den første dagen tilbake på jobb har du faktisk lov å svinge innom nærmeste kiosk og spandere på deg en av favorittene. Matbudsjettet kan starte på tirsdagen. Det som også hjelper for å føle seg opplagt er et stort glass vann.

En ting om gangen

Takle én oppgave om gangen. Uansett om du har vært borte i to dager eller tre uker så kan det føles overveldende med alle oppgavene som kaster seg over deg i det sekunder du spaserer inn døren. Ta én ting om gangen og fullfør hver eneste oppgave før du begynner på neste.

To do or not to do?

Ah, den berømte to-do-listen. Hvis jeg starter dagen med å skrive en lang to do liste skal jeg love deg at kun to av de oppgavene blir gjennomført. I stedet pleier jeg å ha en tom notatbok foran meg og når jeg begynner å jobbe kommer stadig nye ting inn på listen. Prioriter de viktigste oppgavene underveis, det som ikke ble ferdigstilt flyttes til en annen dag eller delegeres til noen andre.

Gå hjem!

Man får lyst å bli sittende bare litt lengre for å fullføre oppgavene, men gi deg selv en pause og gå hjem når arbeidsdagen er over. Det er alltid en million ting som kan tas tak i, men i stedet bør du gjøre det absolutt viktigste og fordele de mindre oppgavene ut over uken. Du har hatt ferie for å få ny energi og motivasjon, du vil ikke miste denne allerede før du er i gang vel?Hvordan planlegger du å komme tilbake etter ferier? Del gjerne tips i kommentarfeltet under! 

Looking back on 2016

2015 var et helt rått år, men hva skjedde egentlig med 2016?

Noen få dager inn i det nye året er jeg sikker på at jeg ønsker å gjøre noen ting annerledes, som vi skal snakke mer om senere. La oss først ta en titt på de voksenpoengene som ble sanket i året som gikk.Det hele startet bra, her er Krølltoppen på en tiltenkt catwalk inn i året, midnatt 31. desember 2015 / 2016.Da jeg skulle hjelpe til med varetelling i Ålesund klarte jeg å leke meg litt på taket til kontoret. Ehm, ja det var de voksenpoengene da...Tidlig på året bega jeg meg ut på to hindringer som jeg hadde forventet at var fysiske, men endte med å være psykiske: min første skitur siden 2004 og jeg deltok på Crossfit Open.Årets eneste ferie gikk til Paris hvor jeg spiste omtrent hele byen og innså at jeg begynner å bli lei av Europareiser. I skrivende stund er jeg på ingen måte lei og ville gjort hva som helst for en ny reise A S A P.Dette var året jeg endelig kunne slutte å synge sangen "Jeg vil ha en liten hund, voff voff" – for jeg fikk det! Bilbo har seriøst vært det beste med hele 2016, bare se på ham da.Vi havnet på verdens kjappeste flyttefot: jeg var på visning på en mandag og den påfølgende torsdagen hadde vi flyttet inn. Leiligheten var vesentlig mye mindre enn den vi bodde i, dermed tok jeg til med KonMari-metoden og måtte ta en skikkelig gjennomgang av alle eiendeler. I sommer startet jeg endelig med scrapbooking som hobby! Jeg har hatt lyst å gjøre det lenge, og med 3 regnfulle ferieuker alene hjemme i Bergen fant jeg den perfekte anledningen.Da høsten kom mistet vi vår trofaste følgesvenn Poloen som medførte at jeg ble nødt til å kutte ned på fritidsaktivitetene og trodde at jeg skulle stryke med uten bil. Nå som det har gått noen måneder klarer jeg meg helt fint uten bil, ja bussen og lydbøker er mine beste venner i hverdagen.Livet skjer, som de sier, og plutselig var vi kommet til Halloween hvor dere fikk følge Livet som Krølltopp time for time. Julen kicket plutselig inn og her er vi i 2017. Jeg er fremeldes i et lettere sjokk over at et nytt år har begynt, men ta det rolig, jeg klarer meg altså!2016 har ikke vært det mest spennende eller innholdsrike året, men det var helt OK. Jeg har lært mye om meg selv, blogget litt mindre enn jeg selv skulle ønsket og reist alt for lite, men sånn gikk det. Det er ikke så mye mer å gjøre nå enn å si takk for det gamle og ta i mot det nye året med åpne armer!Hvordan var ditt 2016? Fortell meg om en helt OK ting som skjedde i kommentarfeltet!

#Min Jul

Gledelig jul og solsnu til dere alle!

I min familie har vi alltid sagt "god solsnu" på julaften, selv om vintersolverv egentlig er noen dager før den tjuefjerde. Vi feirer jul for å samles, det må til ettersom at jeg er verdens verste på å dra hjemover å besøke familien! Nå som jeg har fått en bonusfamilie i samboerens navn har jeg så mange gode mennesker rundt meg og jeg gleder meg til å tilbringe rolige dager sammen med hele bølingen. Julen er en fin tradisjon synes jeg, man får et par dager til å roe litt ned og tenke gjennom året som har gått før livet røsker tak i deg og et nytt år er i gang.

Chihuahuaen som elsker fotoshoot – eller julepynt?

Da jeg i forrige uke laget innlegget om hvordan komme i julestemning i en fei, hadde jeg stor fotoshoot her i stuen. Bilbo er så søt, han kom bort å snuste litt før han hoppet opp i dekorasjonene og la seg til rette. Jeg er så glad for at jeg fikk fanget noen øyeblikk av det!Vi svingte altså innom for å ønske dere alle en megakoselig juletid og et fantastisk nytt år. Mange klemmer fra Bilbo og meg. 

Last minute X-mas

Julestemning i en fei

Hvordan skape julestemning i en fei?

Julegaver og julekuler med god jul typografi

Det hele skjedde etter en tur på butikken, jeg ante fred og ingen fare da jeg plutselig oppdaget et stort område med kakemenn og julebrus: Herregud, er det desember allerede?! Jeg skyndet meg å kaste noen kakemenn med sjokoladetrekk ned i handlekurven før jeg spurtet ut fra butikken. I det jeg veltet en eldre kar med Frelsesarmeen-innsamlingsbøtte ropte jeg "Flytt deg, jeg har glemt å skape julestemning!"

Har du havnet i samme situasjon og innser først nå at julaften er om en uke, fortvil ikke! Her er mine råd for å komme i julestemning i en fei:

1. Pakk inn julegavene selv. Vi har alle knapt med tid i desember, men jeg kommer i skikkelig julestemning av å pakke inn mine egne gaver. Jeg elsker å dekorere de og skrive personlige kort – ikke minst så digger jeg at alt er i samme stil.

2. Hør på denne julesangen:Da vet du at det er Jul av Ylvis.

3. Lag hjemmelaget kakemenn. Skal ikke skryte på meg at jeg har kommet så langt selv, men den kakemannen fra butikken smakte så dårlig at jeg rett og slett kastet den. Hjemmelaget blir kanskje bedre?

4. Ta en rolig spasertur i ditt nærmeste sentrum, her er det som regel pyntet til julestemning med både lys og musikk. Ta med en venn og kjøp en varm sjokolade og bare spaser rundt og nyt at det er jul.

5. Send en melding og si tusen takk til alle du har fått julekort av, men enda ikke takket.

6. Fullfør alt som må gjøres; vask kjolen til julaften, skrap alle dagene i Flax-kalenderen og få gjort hverdagslige to dos. Det er deilig å gå inn i juletiden uten rot over alt.

7. Heng opp lys utendørs, selv har jeg dekorert balkongen med en liten remse. Det er så koselig når man kommer hjem og hele huset lyser.

8. Sleng sammen et spontanjulebord med venninner. Reserver et bort og x-antall pinnekjøtt på nærmeste restaurant på en onsdag og nyt tiden man har mulighet til å tilbringe sammen.

9. Bestill en ny kalender for 2017, året er snart over. Selv bruker jeg alltid Moleskine sine Limited Edition og tror jeg går for Peanuts i år… igjen!

10. Drit i det du ikke bryr deg om. Jeg for eksempel har ingen forhold til de fire søndagene i advent. Det er såvidt at jeg klarer å holde styr på hvilken dag det er, om jeg ikke skal stresse med å tenne lys og synge sanger også.

Julegave

Dette var mine råd for å komme kjapt i julestemning! Har du noen å dele selv? Jeg glemmer alltid å nyte at det er jul, som for mange andre er det en utrolig travel tid på jobb. Da er det viktig å ta seg små øyeblikk og gjøre det beste ut av denne tiden. Julen er og skal være en fin tid og god avslutning på året, la oss skape litt julestemning sammen.

Er du allerede godt i gang med julestemningen selv foreslår jeg at du deler dette innlegget med noen du vet trenger det!

Gledelig jul fra meg!

Fire tenner fattigere

Han er vel ikke like mammadalt som jeg er "Bilbodalt".

I dag har gutten min trukket ikke mindre enn 4 tenner, stakkar! Jeg klarte ikke å være med var heldigvis på jobb da det hele skjedde, ellers ville nok jeg vært hun som skrek og ble helt fra seg da han sovnet inn etter at veterinæren satte sprøyte på ham.Min samboer og svigermor tok ham til dyreklinikken i dag, for de små melketennene en hund skal miste når han er omtrent 5 måneder gammel var der fremdeles, nå fyller han 11 måneder straks. Da jeg kom hjem møtte synet av en lammet hund meg, instinktivt tenkte jeg "Nå er han død!"Svigermor passet på oss "høner" her hjemme, vi syntes sååå synd på stakkar valpen vår. Han våknet litt til etter hvert og klarte såvidt å løfte hodet et par ganger før han kollapset igjen. Han er helt fin igjen nå altså, fire tenner fattigere.Når jeg ser på disse bildene fra et par dager siden er det lett å sammenligne de med da han var helt ny i livet vårt. Utseende-messig er han helt annerledes, men personligheten er den samme! Han er verdens herligste hund og jeg elsker at jeg har ham i livet mitt. Livet som Krølltopp hadde ikke vært det samme uten denne chihuahua-en her. Hvordan er det med dere lesere? Noen som har en bestevenn de ikke klarer seg uten?

10 grunner til å bo mindre

Tidligere i år flyttet jeg fra en liten leilighet til en bitteliten leilighet; og det syntes jeg var en vanskelig overgang. Nå som jeg ikke lever på mer enn 35 m2 og har blitt vant til det, er jeg utrolig glad for å ha så liten plass. Det gjør livet enklere på så mange måter.

Les innlegget om hvordan jeg brukte KonMari-metoden for å rydde opp her.

Her er 10 grunner til at du kommer til å elske å bo i en mindre leilighet:

1: Det er på tide å rydde opp!

Det sies jo at man ikke vet hva som holder en igjen før man gir slipp på det, og jeg er et levende bevis på dette. Jeg har alltid vært en samler, ehm hoarder, og har hatt store problemer med å gi slipp på ting. Da mener jeg fysiske ting. Da jeg var liten pleide min bestevenninne og mamma å gå inn på rommet mitt og bare kaste ting uten at jeg visste det, fordi jeg samlet på ALT man kan tenke seg: Oppbrukte lightere, tomme Pringles bokser, blyanter, sånne kort man brukte i telefonautomater i tillegg til mer vanlige ting som servietter, viskelær og glansbilder – og veldig mye mer!I diverse flytteprosesser har litt og litt forsvunnet, selv om jeg tok med meg ganske mye av dette da jeg flyttet fra Haugesund til Bergen. Da vi skulle såpass ned i størrelse var det på tide å si farvel... Jeg gråt seriøst da vi kjørte på dumpen og Fretex med alt, det måtte flere turer med bilen til for å få alt bort. Med en mindre leilighet blir man bare nødt å kvitte seg med alt dritet man har spart på, for kom igjen, du kommer ikke til å lese de gamle bursdagskortene på nytt – såpass ærlig må man være med seg selv! (Bonus: da jeg gikk gjennom alle gamle bursdagskort fant jeg masse penger liggende!)

2: Å prioritere blir superenkelt!

I dag røk den ene delen til stavmikseren her i heimen, og da stilte jeg meg fort spørsmålet om det var på tide med en ordentlig kjøkkenmaskin. Svaret er nei, jeg har ikke plass til en kjøkkenmaskin! Kjøkkenet mitt er lite nok som det er, så i stedet begynte jeg å søke på nett etter den delen som var ødelagt i stavmikseren. BAM; enkelt valg og der brukte jeg et par hundre kroner i stedet for flere tusen.Du blir nødt til å velge hva du virkelig ønsker å ha i hjemmet. Jeg er en sucker for interiør og pynteting, men jeg har innsett at om jeg vil ha en leilighet i stil med Eirin Kristiansen så kan jeg ikke kjøpe det ene og det andre dill-dallet. Det er enkelt å velge bort slike ting.

3: Penger spart.

Som dere ser over så sparer man penger ufrivillig ved å ikke kjøpe unødvendige ting man ikke har plass til. I tillegg er det billigere med strøm, det er nesten ingen plass som skal varmes opp. Husleien er såklart rimeligere enn om vi skulle hatt et større leilighet i samme blokk. Vi så på større leiligheter enn denne men fant ut at det ble alt for mye penger å putte inn på noen andre sin konto hver måned.

4: Man setter virkelig pris på god plass.

Okei, denne er kanskje litt rar... Vi har jo en liten hund, hei Bilbo, han ELSKER å løpe rundt og leke. Siden plassen her ikke er så mye å boltre seg på pleier vi å slippe han løs i gangen i blokken. Det er en splitter ny blokk med en skikkelig fin og koselig felles inngang. Der løper han rundt og har det så utrolig gøy, jeg tror det er det beste med at han får gå på tur.Man lærer seg å bruke den plassen man har, og setter virkelig pris på romslige steder. Selvfølgelig hadde jeg ikke sagt nei takk til toppetasjen her som er på, hold deg fast: 232 m2 boareal, men når det ikke er realiteten så blir man takknemlig for det man har.

5: Det er utrolig koselig.

Det er ikke så mye plass til andre ting enn det som er nødvendig, og dermed blir det også koselig. For å dra det litt langt blir det som en hyttefølelese, litt enklere hverdag. Da vi flyttet inn tenkte jeg ofte at det var som å bo i en liten ferieleilighet, denne minnet meg veldig om da vi var på ferie i Barcelona. Og når vi er inne på det; en enklere hverdag kan vi alle nyte godt av.

6: Man lærer seg å respektere hverandres fred og ro.

Vi har nå en liten kombinasjon av stue og kjøkken og et soverom hvor det akkuratt er plass til sengen. Der man før kunne sitte på hvert sitt rom, eller at en av oss hadde besøk, er ikke det lenger mulig. Vi har blitt flinke å respektere hverandres fred og ro, hvis f.eks. jeg skal jobbe, blogge eller scrappe så nytter det ikke om samboeren maser om hva vi skal ha til middag.

7: Det er lettere å komme seg ut!

Ja, du kan jo prøve å trene hjemme i stua – jeg har gjort det og det funker, men hvis man virkelig vil bevege seg så er det utendørs som gjelder. Om man trenger bevege få litt fart skrotten har man så mange muligheter utendørs i forhold til inne. Vi har ikke direkte plass til et eget treningsrom, men med både park og fjell rett borti veien så kommer vi oss mye ut.

8: Nei, det er ikke flaut.

Det finnes en balkong i denne leiligheten, den setter jeg veldig pris på! I forrige leiligheten var det 2 felles hager for 4 leiligheter, men jeg brukte aldri hagen. Syntes det var flaut å henge rundt der i bikini og styre på om sommeren. Her har vi en liten balkong og alle naboene kan se hva som foregår. Ikke nok med det; alle som jobber på kontorene over gaten kan se hva som skjer. I starten syntes jeg det var superkleint å sitte ute og sole meg, spise frokost eller ta bilder til bloggen, men etterhvert begynte jeg å drite i det. Før jeg selv visste ordet av det stod jeg på balkongen i en liten shorts og sports BH og tar litt hjemmetrening mens hele nabolaget ser på. Ja, og så da?

9: Smarte løsninger er gull verdt!

Du kan ikke ha en egen maskin som kutter grønnsaker på forskjellige måter, eller en egen kaffekvern og en annen som trakter kaffen – men du finner mange andre gode løsninger. Ikea-stilen med å henge opp hyller langs alle veggene er ikke aktuelt her som vi leier, men å være litt kreativ i hvordan klesskapet innredes eller hvor du plasserer tingene gjør at det føles bra å bo på en så liten plass. Hver gang du åpner skapet blir det litt sånn: Wow, for en smart løsning jeg har her!

10: Man kan drømme om gode dager i villa.

Jeg har begynt å drømme meg bort og virkelig tenke gjennom hvordan jeg ønsker å bo når jeg blir ordentlig voksen. Små gleder som å ha en hage og å bo utenfor byen er noe jeg kunne tenke meg. Jeg hadde ikke hatt noe i mot å ha et kontor‚ eller til og med "studio" hvor jeg kan designe hele dagen. Selv om å bo her er en midlertidig, sett i forhold til resten av livet; er det her jeg skal bo i lang tid fremover. Da vi flyttet inn hadde jeg lyst å dra herfra så snart kontrakten gikk ut, men nå har skuta snudd. En gang i en veldig fjern fremtid skal jeg kjøpe meg noe eget, inntil da blir det her i Viken jeg holder til.Budskapet mitt i dette innlegget er at det kan føles tungt, vanskelig og utfordrende å skulle flytte til et enda mindre sted enn du er vant til – men det kommer til å gå helt fint! Etter en liten stund blir man glad i den plassen man har, og begynner å faktisk like å leve på den måten. Hvem vet hva fremtiden bringer, kanskje du får råd til den villaen en dag bare fordi du sparte godt nok i den lille leiligheten?Fortell om hvordan du bor! Selv har jeg vært i flere kollektiv, bodd helt alene og i penthouse opp igjennom årene.

HJEMMELAGET BOUNTY

Denne oppskriften er så enkel at det ikke engang kan kalles baking.

En oppskrift som inneholder 4 ingredienser skulle være enkelt å bare kaste sammen, så da jeg oppdaget denne på sukkerfri varianten av bounty ble jeg glad i sjelen: Endelig noe jeg kan klare å bake!Vi startet bra med å finne frem og måle opp ingrediensene:1 boks kokosmelk, kald150 g mørk sjokolade150 g kokosmasse2-3 ss sukrinmelis Allerede her startet utfordringen; man skal skrape av det tykke laget i kokosmelken og smelte det sammen med sukrinmelis. Og når jeg skraper, så klarer jeg på en eller annen måte å få hele innholdet av denne kokosboksen ut over hele kjøkkendisken.Etter å ha smeltet kokosmelk og sukrinmelis skal kokosmassen blandes inn. Dette settes i fryseren i 20 - 30 min i en bakepapirkledd form.Deretter gjelder det bare å kutte ut små biter med "Bounty" og dekke det i sjokolade fra et vannbad. Jeg klarte å skape smeltet sjokolade, men den gleden passerte etter noen få minutter da alt ble til en kjempeklump. Drømmen om hjemmelaget Bounty forsvant sakte foran øynene mine.Etter en god stund med prøving og feiling må jeg bare innse at slaget er tapt. Jeg kan faktisk ikke bake noe så enkelt som dette her en gang, og her er bildebeviset av mitt endelige resultat.Jeg oppfordrer alle der hjemme til å teste denne oppskriften og dele hvordan resultatet har blitt. Oppskriften kommer opprinnelig fra Kristine Weber, jeg fant den i månendens Shape Up.