Lever på 35 m2

---

DET ER ET ÅR SIDEN JEG KVITTET MEG MED HALVE LIVET MITT

---

Lever på 35 m2 i en liten leilighet

Det var en glovarm maidag i 2016 at jeg dro på visning langt borte fra der jeg egentlig ville bo, og falt pladask. Leiligheten var ikke mer enn 35 m2 og samboeren var ikke med, men jeg overbeviste ham om at det var nok plass. Deretter overbeviste jeg utleier om å få lov å ha med Bilbo, selv om dyrehold egentlig ikke var tillatt i kontrakten.Vi pakket ned sakene og var helt flyttet inn i løpet av bare 3 dager, litt sånn plutselig! Vi oppdaget fort at, jo 35 m2 var kanskje litt for lite allikevel. Det var ikke engang plass til sengen vår på soverommet og vi måtte skru dørene av klesskapene for å kunne i det hele tatt gå inn der. Jeg likte det ikke, faktisk så hatet jeg å bo her! Området var ikke like fint som Nyhavn, Løvstakken var et idiotisk fjell i forhold til Sandsviksfjellet og hvordan skulle jeg gå Stoltzen nå? I tillegg lusket det mennesker med knekk i beina og sløv stemme her i området. Det var ikke få gangene at Bilbo kom gående med en sprøyte i munnen og et smil som sa "Se, jeg fant en pinne!"Jeg gav det en liten sjangse, men etter få måneder var jeg klar for å flytte. Det gikk i tanker om fremleie, kontrakten og oppsigelsestid, men uansett hvordan jeg snudde på det så ble jeg nødt til å bo her i minst ett år. "Et helt år med dette, det orker jeg bare ikke!" tenkte jeg fortvilet. Trang leilighet, lang reise til jobb og i et område som ikke var noe særlig, jeg så ikke lyst på situasjonen.

Life changing magic!

For å gjøre den timeslange reisen til jobb overlevbar, begynte jeg å høre på lydbøker og slik kom jeg over boken "The life changing magic of tidying up" av Marie Kondo. Du har kanskje hørt om den, den har visstnok solgt noen millioner eksemplarer. Dermed var vi i gang, jeg ryddet opp i hele livet mitt etter KonMari-metoden. Det som var en prosess som kunne ta 6 måneder til et år, hadde jeg unnagjort på 14 dager. Her var det ingen tid å miste! Jeg endte meg å kvitte meg med omtrent 40% av alt vi eide, enten ved å gi det bort eller enkelte ting som ble kastet. Etter denne opprydningen har jeg et helt annet forhold til tingene mine. Der jeg tidligere har elsket å handle interiør, eller bare kjøpt klær på salg, har jeg nå snudd om på det. Interiøret skal være noe jeg virkelig vil elske å se på hver dag. Klesstilen min har fått et helt løft, jeg velger nå kun å handle de få plaggene jeg ønsker å bruke så ofte som mulig. Dermed blir det mye mindre saker i leiligheten, samtidig som at jeg blir en mer lykkelig Krølltopp!

Drømmer om villa i Arna

Noen ganger opplever jeg at folk som bor i hus eller større leiligheter nærmest synes synd på meg for å ha så liten plass. Det er virkelig ikke nødvendig! Denne minimalistiske tankegangen vil jeg ta med meg videre, også når jeg har villa i Arna #drømmen med tre etasjer og nyklippet plen. Slik det er nå så har jeg det helt supert på mine 35 kvadrat. De folkene med knekk i beina sluttet å påvirke meg så mye etter at jeg fikk øynene opp for hvor fint det faktisk er her ute!

Les om eventyret mitt da jeg ryddet opp med KonMari her og her er mine 10 grunner til å bo mindre.

Driving with friends

Tid for videoblogg!

Siden jeg jobber med å innhente noen voksenpoeng har jeg bestemt meg for å ta den gode, gamle lappen. Jeg har nå hatt mine 20 kjøretimer og skal i gang med langkjøring og glattkjøring etterhvert. Kjørelæreren synes det er litt dumt at jeg ikke har anledning til å øvelseskjøre utenom timene med ham, fordi man bør øve så mye som mulig. Faktisk anbefaler Statens Vegvesen hele 160 timer kjørt før man tar oppkjøringen. Dermed har jeg en lite overraskelse til ham når vi sees igjen etter påsken...Jeg har vært så heldig å få låne bil i hele påskeuken! Siden Sindre ikke har kjørt med meg siden jeg ikke visste hvordan man gikk fra tredje til fjerde gir, så tok jeg ham med på kjøretur. Her er dag 1 med øvelseskjøring sammen med kjæresten min, i det som jeg håper blir en videoserie kalt "Driving with friends". (Søker venner til ny videoserie kalt "Driving with friends")!

Snurr film!

Husk Full HD folkens.https://youtu.be/MdLb1jzuYk0Hvis du ønsker å følge meg på YouTube er det bare å klikke her.

Looking back on 2016

2015 var et helt rått år, men hva skjedde egentlig med 2016?

Noen få dager inn i det nye året er jeg sikker på at jeg ønsker å gjøre noen ting annerledes, som vi skal snakke mer om senere. La oss først ta en titt på de voksenpoengene som ble sanket i året som gikk.Det hele startet bra, her er Krølltoppen på en tiltenkt catwalk inn i året, midnatt 31. desember 2015 / 2016.Da jeg skulle hjelpe til med varetelling i Ålesund klarte jeg å leke meg litt på taket til kontoret. Ehm, ja det var de voksenpoengene da...Tidlig på året bega jeg meg ut på to hindringer som jeg hadde forventet at var fysiske, men endte med å være psykiske: min første skitur siden 2004 og jeg deltok på Crossfit Open.Årets eneste ferie gikk til Paris hvor jeg spiste omtrent hele byen og innså at jeg begynner å bli lei av Europareiser. I skrivende stund er jeg på ingen måte lei og ville gjort hva som helst for en ny reise A S A P.Dette var året jeg endelig kunne slutte å synge sangen "Jeg vil ha en liten hund, voff voff" – for jeg fikk det! Bilbo har seriøst vært det beste med hele 2016, bare se på ham da.Vi havnet på verdens kjappeste flyttefot: jeg var på visning på en mandag og den påfølgende torsdagen hadde vi flyttet inn. Leiligheten var vesentlig mye mindre enn den vi bodde i, dermed tok jeg til med KonMari-metoden og måtte ta en skikkelig gjennomgang av alle eiendeler. I sommer startet jeg endelig med scrapbooking som hobby! Jeg har hatt lyst å gjøre det lenge, og med 3 regnfulle ferieuker alene hjemme i Bergen fant jeg den perfekte anledningen.Da høsten kom mistet vi vår trofaste følgesvenn Poloen som medførte at jeg ble nødt til å kutte ned på fritidsaktivitetene og trodde at jeg skulle stryke med uten bil. Nå som det har gått noen måneder klarer jeg meg helt fint uten bil, ja bussen og lydbøker er mine beste venner i hverdagen.Livet skjer, som de sier, og plutselig var vi kommet til Halloween hvor dere fikk følge Livet som Krølltopp time for time. Julen kicket plutselig inn og her er vi i 2017. Jeg er fremeldes i et lettere sjokk over at et nytt år har begynt, men ta det rolig, jeg klarer meg altså!2016 har ikke vært det mest spennende eller innholdsrike året, men det var helt OK. Jeg har lært mye om meg selv, blogget litt mindre enn jeg selv skulle ønsket og reist alt for lite, men sånn gikk det. Det er ikke så mye mer å gjøre nå enn å si takk for det gamle og ta i mot det nye året med åpne armer!Hvordan var ditt 2016? Fortell meg om en helt OK ting som skjedde i kommentarfeltet!

WINTER IS COMING

I DON'T KNOW HOW THEY DO IT

Jeg føler at jeg har to forskjellige personligheter

Den første er den "ekte" meg. Jeg er litt sliten, småirritert på det meste, liker å være lenge våken og holde leiligheten svært ryddig hele tiden. Jeg ser på TV-serier på fritiden og glemmer at jeg må lage skikkelig mat. Derfor spiser jeg derfor en pakke nudler om dagen. Jeg tilbringer så mye tid som mulig på internett eller ute med venner i virkeligheten. Dette er slik jeg er og alltid har vært.Så har du den andre personligheten min som jeg ikke kjenner igjen selv. Den dukket opp først i mars 2014; det var faktisk da jeg startet med Crossfit når jeg tenker meg om! Denne personligheten er helt rå. De viktigste tingene i livet er her søvn, mat, trening og meditasjon – og alt annet får unnvike. Leiligheten blir ofte bomba fordi dagene er for korte for alt som skal inn. Denne personligheten er den som ler høyt og lenge av egne vitser, smiler og er full av energi. Dette er nok favoritten min. 

Ingen mix & match

Dessverre klarer jeg ikke å velge mellom disse to personlighetene, og det ser heller ikke ut til at jeg klarer å kombinere de. Jeg skulle gjerne vært flink å trene, spise bra og samtidig holde leiligheten fin – men jeg får ikke tiden til å strekke til. Et eksempel er i dag hvor jeg har fri fra jobb og valgte å dra på Crossfit kl. 10. Jeg brukte ganske eksakt 4 timer fra jeg dro hjemmefra kl. 08.44 til jeg kom tilbake kl. 12.40. Hvis jeg skulle gjort dette i hverdagen, så må alt annet vekk.Jeg forstår ikke hvordan folk der ute "gjør det"! Hvordan har man en helt vanlig jobb og i tillegg hobbyer, aktiviteter, trening og sosialt liv?Har du svaret? Del i kommentarfeltet!

HØYT & LAVT

Velkommen til en dag utenfor komfortsonen!

Nok et tips til en søndagsaktivitet kommer her. Forleden søndag dro jeg med meg to venner og en samboer ut på Høyt & Lavt ute på Nesttun. Jeg vet ikke hva jeg hadde forventet, men det ble en veldig spesiell opplevelse. Konseptet går ut på at man skal klatre i trær og hinder for å komme seg gjennom forskjellige løyper. Man bruker 30 - 45 minutter på en løype.Her er meg i den første løypen etter at jeg hadde begynt å få litt "feelingen" for det hele:Jeg synes ikke det gjenspeiles hvor høyt oppe man faktisk er på disse bildene, men det var mange meter over bakken. Vi klatret i to løyper før sulten tok oss og vi pauset for en deilig middag. Her kom utfordringen; med adrenalinet fra de første turene følte man seg mer enn klar for å gå videre til et enda høyere nivå – men så spiste vi ganske lenge og da vi skulle klatre igjen føltes det helt feil!

Jeg syntes ikke det var gøy lengre

Bare av taustigen opp til løypen ble jeg direkte redd. Vi fortsatte gjennom hinderene, men jeg kastet inn håndkleet etter omtrent en tredjedel. Det kom en ansatt som hjalp meg ned, noe jeg var utrolig glad for! Jeg hadde gjennomført om det stod på livet, men siden det skulle være lek og moro så bestemte jeg meg for å avslutte.

Mentalitet vs. fysikk

Jeg vet ikke hva jeg hadde forventet, men dette var overraskende vanskelig! Den første ruten var fysisk enkel å ta seg gjennom, her stod det virkelig på det mentale. Jeg var bokstavelig talt livredd ca. 86% av tiden vi var oppe. De neste rutene ble mer fysisk krevende, og på et punkt var det så tungt å holde seg oppe at jeg slapp og hang i sikkerhets-selen, og bare dro meg bortover. Jeg likte ikke når vi måtte gå ned igjen, og det via en løs taustige som hang langt oppe i trærne. Med hånden på hjertet kan jeg si at jeg ikke har vært så redd for noe tidligere – og jeg trodde ikke at det kom til å være noe problem. Jeg føler meg i ganske OK form sånn  "i livet", men etter denne dagen innser jeg at jeg ikke kommer til å overleve en eneste apokalypse.Har du prøvd noe lignende?

DET ENKLE ER OFTE DET BESTE

Det er en lykkens dag her i Viken!

Nei, jeg tuller ikke. Det har jo vist seg at jeg ikke har elsket å bo på dette stedet like mye som jeg elsket å bo i Nyhavn. Min innstilling har bedret seg med tiden, men i dag når den et nytt høydepunkt. Vi har fått min favoritt-dagligvare i samme bygg som jeg bor i. Say whaaat? Sene handleturer innom Rema 1000 – ja takk! Hva som helst til middag uten å stresse langt opp til butikken – øh... I think yes! Deilig kveldssnacks som ikke er bra for meg - bring it on!Butikken åpnet i dag og jeg skal ned for å handle noe herlig kveldsmat nå. Det virker kanskje litt absurd det her, men jeg er altså skikkelig glad! Dette kommer til å forenkle hverdagen min, og det setter jeg utrolig stor pris på.Så til Rema 1000 Viken: VELKOMMEN TIL NABOLAGET!

PADDLE YOUR OWN CANOE

Tips til søndagsaktivitet!

Det er en klar og frisk søndag med typisk høstvær, for godt til å sitte inne hele dagen. Hvorfor ikke ta seg en kanotur før vinteren tar oss helt? Her i Bergen kan man gjøre det ute på Søfteland, samboeren og jeg er ikke vanskelig å be når omgivelsene er så fine som det her.

I might look like I'm listening to you, but in my head I'm canoeing

Å leie kano i 2 timer kostet oss 100 kroner, så det er ikke en dyr affære. Vi har tatt livet helt med ro og plasket rundt i vannet. Bilbo er selvfølgelig med, dog litt skeptisk til å være i båt for første gang. Når solen holder på å gå ned farges himmelen i rosa, oransje og nesten lilla. Vannet kjøles ned og det legger seg en lett tåke over – får meg til å føle som jeg er i Mummidalen og forventer at hattifnattene straks dukker opp. En virkelig perfekt aktivitet å ta seg til på en søndag. Jeg synes det er herlig å komme seg litt ut, roe helt ned og trekke helgen ut til de siste timene før det er fullt kjør på mandagen igjen.Hvordan tilbringer du søndagen?

WRITER'S BLOCK

SATURDAYS

On Saturdays I write

Jeg har en mann som elsker å sove lenge, mens min versjon av en god natts søvn avsluttes klokken åtte om morningen. Dermed har jeg en god del ekstra tid en helgemorgen. Jeg pleier å stå opp og rydde siste restene fra gårsdagen, ta ut av oppvaskemaskinen og koke både kaffe og egg. Da er alt klart til frokost når mannen står opp noen timer senere.

August fløy forbi

De siste lørdagene har det vært mye action: bryllup, festival, bursdagsfeiring og jobb. Da Sindre og jeg oppdaget at vi hadde fri en lørdag samtidig var det bare å hoppe i taket! Sist det skjedde var i 2015, og dermed ble planene lagt; "Vi skal gjøre INGENTING i dag!" Slik ble det ikke, vi har planer hele dagen plutselig, men det er bare koseting som tar lang tid og vi kan allikevel ta dagen med ro.Lørdag er skrivedagen min, da pleier jeg å dundre ut en haug med blogginnlegg, men noen ganger kommer faktisk "livet" i veien – og det synes jeg er helt greit. Nok en gang er i alle fall maskinen min fullstappet med bilder, nå skal jeg bare få de ut til verden, altså dere.Hva gjør du en lørdagsmorgen?

JEG VET INGENTING

I guess this is it?

Den siste ferieuken min har ankommet, og det er jo som å gjenoppleve fjoråret. Det har omtrent pøsregnet siden dag 1. Jeg forstår at man skal ha ferie for å slappe av innimellom, men helt ærlig så blir jeg bare mer stressa enn jeg pleier å være. For det første; hvordan skal man bruke tiden? Jo, jeg har sagt ja til å hjelpe til med det ene og det andre, redigere bilder i hytt og pine og ikke minst så er jeg husmor nå. Menes det da at jeg skal bruke min ferie til å gjøre jobber for andre? Jeg vet ikke helt jeg, det føles litt feil.

Same procedure as last year

For det andre; Jeg mister helt kontroll over hva som skjer på jobben. Det liker jeg ikke. På 2 ferieuker har jeg fått ikke mindre enn 89 e-poster fra jobb. Jeg vet at jeg kommer til å drukne i arbeid når jeg kommer tilbake, uansett hvor flinke folkene jeg har i teamet mitt er. Det er alltid 89 mailer eller mer å ta tak i.Ja, jeg er kanskje i 20-årene hvor man liksom skal finne ut av ting, livet og ikke minst seg selv. Men vet du hva, jeg klarer det ikke. Jeg vet ikke hvem jeg er eller hva jeg vil eller hvordan man skal være voksen. Jeg vet ikke hvordan man sier "nei" og jeg vet i alle fall ikke hvor sommeren ble av.Vet du?

JEG ER MED I EN FILM

Nå begynner jeg snart å lure på min egen eksistens

Som dere vet så flyttet jeg nylig, og det til et så hipt og nytt sted at alt fremdeles er perfekt. Når jeg spaserer rundt i området har vi fine små veier, en liten bro, yrende kafé- og restaurantliv og folk av alle slag. Det er til og med loppemarked her på søndager. Vi har en park med ender og hunder og folk som griller. Når solen våger seg frem tar alle seg til hver sin båt som om vi prøver å rømme fra Titanic. Ulriken og Fløien troner beskyttende over oss.Hvis man skal drømme om bedre tider, hvorfor ikke bare se litt godt rundt seg, og man innser at tidene er her. Det er vi som må bli bedre.

DOG EAT DOG WORLD

Finnes det en bedre måte å kickstarte lørdagen på?

Håper du skal kose deg like mye som Bilbo gjør denne helgen. Utenfor vinduet her stråler solens mens  Watch-en forteller meg at det skal regne i dag. Samme for meg, jeg drar på jobb med varetelling resten av helgen, men jeg skal nå se om jeg ikke får i meg litt Doodles og en episode på Netflix allikevel.Hva skal du ta deg til i dag?

LØPER LØPSK UTEN CROSSFIT

Litt bevegelse er bedre enn ingen trening.

For en helg det har vært! Vi snakker pakking ned, flytting, pinse, grunnlovsdag og pakking ut igjen, alt på en liten helg. At jeg også skulle ha venner over på 17. mai-frokost var ikke direkte et sjakktrekk. Vi er nå på plass i ny leilighet med nye omgivelser! Stoltzen er ikke lenger rett utenfor huset mitt, nå har jeg derimot park og sjø. Ettersom jeg har blitt et støttemedlem på Crossfit Åsane bestemte jeg meg i dag for å ta meg en kort løpetur, bare se hvor det tok meg. Jeg liker ikke løping, i tillegg regnet det, så jeg tenkte at "det kan ikke bli verre enn dette" og la ut på tur.Det ble veldig lett løping med massevis av pauser for å spasere litt og ha en fotoshoot, tydeligvis. Etter 40 minutter var sokkene så gjennomvåte at jeg la turen hjemover. Bilbo var forresten med i hele 8 minutter, men han hater regn så han måtte rett inn igjen etter å ha skvettet litt selv.Nå kjenner jeg at det kribler i løftearmen, og selv om jeg er livredd for å plutselig være i ekstremt dårlig form så blir det endelig litt Crossfit igjen denne uken! Aaah, gleder meg.Klikk her hvis du vil lese mer fra Livet som Krølltopp: 

Superwoman

Denne uken har jeg pause

Med en hel pose Cheese Doodles i magen på mandag, og chipsrestene fra nachosen vi hadde til middag på tirsdag gikk jeg til jobb med ganske dårlig samvittighet ovenfor meg selv på onsdag. Burde jeg tatt en en treningsøkt etter jobb? Stemmen inni hodet sier: "Ja, det må jeg gjøre. Og så må jeg passe på hva jeg spiser, kan ikke drive å putte i meg massevis av drit hele tiden, spesielt etter en helg full av McD, smågodt, øl og brie. Herregud, ikke rart man blir tjukk."Med motivasjon på bunn, et speilbilde som skremmer meg og veldig mye stress i kroppen så tenkte jeg at nei, denne uken tar jeg tiden til meg selv. For vet du hva; vi må flytte, og jeg liker det ikke. Selv om jeg prøver å se på det som en positiv ting, synes jeg innerst inne at det er skikkelig drit. I denne leiligheten stortrives vi med koselig innredning på en på en perfekt lokasjon – og det er så mye ekle leiligheter på Finn...

Smile-theraphy

Så i slutten av måneden må vi være ute, og jeg har ikke kontroll i det hele tatt. Derfor brukes denne uken til å finne ut av saker, gå på visninger og til å smile selv om man ikke føler for det. Man må jo "selge seg selv" på visningene. Siden jeg er en hoarder på lik linje med Leslie Knope kastes også mye av driten jeg har liggende. Med Beyoncé sitt ferskeste album på øret blir det litt enklere.Det løser seg dette, men jeg er ingen superwoman og det må man innrømme for seg selv. Jeg vet at treningen hjelper veldig på stresset, men pulsen skal heller få kjenne på det når blodtrykket roer seg og jeg sitter med en ny leiekontrakt i hånden. 

'Cause I am a SuperwomanYes I am, yes she isStill when I'm a mess, I still put on a vestWith a S on my chestOh yes, I'm a Superwoman

JOMFRUTUREN

Årets første tur opp Stoltzen er offisielt gjennomført, og det med et ekstra kilo på armen.

Man skal nå ikke undervurdere verdien av trening, jeg slet hardt opp fjellveggen i dag! At jeg ikke har gått Stoltzen siden november var noe jeg kjente godt i både lungene og beina. Bilbo ble med på tur, men jeg bar ham opp siden beina hans er omtrent fem centimeter lange. Han var utrolig flink og gikk selv ned hele Sandviksfjellet uten å nøle.Dette har i bunn og grunn vært en deilig treningsuke! Det å skrive om den har derimot blitt litt for tidkrevende – visste du at en hund tar opp all fritiden din? Haha, jeg elsker å ha hund, men han må også prioriteres over andre ting som for eksempel internett.

Stop whining, the sun is shining

Jeg kjenner at det er så mye enklere å komme seg på trening når dagene er så lyse som nå. At solen skinner når man drar fra jobb klokken fem, og ikke minst at man får se den gå ned etter økten – det gir meg så mye energi! Jeg danser til musikken på jobb, koser meg utendørs med chihuahuaen min eller bruker lørdagen på en god fjelltur.Vi tok ikke tiden på Stoltzen i dag, og godt var det, men målet for denne sommeren er å komme seg under 20 minutter. Rekorden min i fjor var 23:59, så fire minutter forbedring må man jo klare! Jeg har jo blitt helt hekta på å utfordre meg selv, men aldri om du ser meg løpe opp altså!

SØKNAD OM STATSBORGERSKAP

Syv år mellom 7 fjell

Jeg kaller meg selv Bergenser, men merker at jeg ikke har blitt helt tatt inn i varmen av urbefolkningen her enda. Disse folkene har jo visse krav til å være en del av dem, f.eks. må man kunne flere Bergens-sanger. Jeg har derfor lært meg både "Nystemten" og "Jenter fra Bergen". Man bør være Brann-supporter, for en som hater fotball er dette en større utfordring. Det jeg kan briefe med er at jeg har servert kaffe og pølser på Brann Stadion i mange år, så det får være godt nok. Den klassiske syv-fjellsturen er obligatorisk hver vår, og utenom dette så er vi Bergensere over middels giret på å pese oss opp Stoltzekleivens ca. 908 trappetrinn så svetten spruter til alle kanter.

Dette har vært mitt prosjekt i sommer.

Jeg begynte å ta min egen tid på Stoltzen opp, det har jeg skjønt at man skal gjøre, for å så sammenligne meg med andre Bergensere. I perioden 14. mai til 8. november har jeg dratt meg selv opp disse uovervinnelige trappene kun med mål om å forbedre meg selv. I mai var tiden på 28  minutter og 30 sekund, mens persen er på hele 23 minutter og 59 sekunder. Nei, jeg jukset ikke på det ene sekundet.

I går tok jeg rekord på å bruke lengst mulig tid.

Når kroppen dvasker seg hjemme i stedet for å trene hele høsten, og det attpåtil er dagen derpå, kan man ikke forvente mye. Jeg hadde allikevel satset på å ikke forverre den verste tiden min da, men slik gikk det. Ikke nok med det; appen jeg har brukt for å skrive tiden på alle etter-bildene hadde bestemt seg for å beint frem fjerne fonten jeg bruker.Så her ser du det, min "big failure" med hele 29 minutt og 30 sekund. Neste gang må det jo bare bli bedre, man får ikke Bergensk statsborgerskap med en slik tid.- Angela

MISS BRIGHTSIDE

Jeg begynner snart å bli kvalm av meg selv, ferien som var har gjort meg så megablid og superpositiv. Jeg er vel som regel glad og smilende tenker dere, men jeg er jo mennesker jeg også og har dårlige dager akkurat som alle andre.Se på verden så vakker den er! Jeg brukte lørdagen på kafé med venninne, vi sitter med koppene våre og ser ut på regnet som aldri stopper. "Vi må embrace the rain!", sier jeg og drar frem solbrillene fra vesken. Vi vandret hjem uten paraply, ble helt kliss klass og gjorde et tappert forsøk på å tenne i peisen.Hva fikk deg til å smile i helgen?

BIGGER BADDER RADDER

Når bilder sier mer enn ord. Når leketattoveringen gjør at jeg får lyst på en ekte en.  Når kjæresten blir med og elsker det like mye som meg.Når man etter fire dager fremdeles er rosa i håret.Ja, det regnet.

DON'T GET MAD - GET RAD

Konkurranser innenfor sport er ikke min sterkeste side. Jeg driter litt i det og er aldri den som vinner uansett. Allikevel har jeg klart å melde meg på Color Me Rad-løpet her i Bergen i helgen som kommer. Når man først skal gjøre noe slikt, hvorfor ikke la det være noe morsomt? Etter at jeg så videoer fra løpene var det helt tydelig at dette er perfekt for meg! At jeg i tillegg har klart å lure med meg både søster og samboer, gjør at dette bare blir enda mer spennende. Vi går ikke for gull, men satser på at vi har en fargerik lørdag i vente.Ønsk oss lykke til! Og du; don't get mad, get RAD og følg med på Bloglovin'.