Open 2017

Open is a rollercoaster

Vårens fem mest intense uker er nå passert, Crossfit Open er over for i år. For en berg-og-dalbane av følelser det har vært! Foruten at jeg syntes 17.2 var litt kjedelig, har det vært en tid som har utfordret meg, gitt meg selvtillit og treningsglede for å ikke snakke om mestringsfølelse. Jeg deltok for første gang i fjor og digget det!

Her er en kort oppsummering, økt for økt

17.1

Da jeg overrasket meg selv såpass mye at jeg ikke trodde mine egne øyne. Jeg gliste helt til neste fredag etter den økten der. Les innlegget: Slik gikk 17.1

17.2

Når man ikke mestrer den ene øvelsen, uansett hvor mye man skalerer den, så går det ikke helt veien. Her er innlegget om 17.2: Open 17.2 var litt drit.

17.3

Det gikk oppover igjen da jeg perset i snatch, og det etter en mindre oppløftende helg. Innlegget A Snatch Workout leser du her.

17.4

På 17.4 gikk det jo helt gale! Økten var den samme som 16.4, men jeg ble dømt feil og måtte ta økten to ganger. Skrekk / gladhistorien står skrevet her: Viljestyrke på 17.4.

17.5

Vi avslutter med manglende selvtillit på 17.5; mine bittesmå vekter kan du lese alt om her: Få mer selvtillit. Det er litt trist, og samtidig litt deilig at jeg nå er ferdig med denne konkurransen. Det er supergøy å delta, samtidig kjenner jeg at jeg har lyst å komme meg litt "videre", faktisk trene på svakhetene mine og bruke tiden i boxen til lange, svette og tunge økter.

Visste du at Livet som Krølltopp har sin egen Facebookside?

Tightsometer: Reebok ONE Series

Jeg vet dere alle har ventet på dette like lenge som meg:

TIGHTSOMETER IS BACK!

Det var i april 2016 at jeg hadde den første, og hittil eneste, tightsometer-spalten her hos Livet som Krølltopp. Jeg som aldri kjøper meg nytt treningstøy hadde et ønske om en guide på hvilke tights man bør velge. Grunnen til at jeg aldri kjøper nytt treningstøy er at jeg ikke blir fornøyd med alt fra passform til svettemerker, og dermed velger jeg å heller bruke de få antrekkene jeg har.Det var under Open i fjor at jeg bestemte meg for å handle inn litt nytt. Da jeg i februar året etter innså at jeg enda ikke hadde gjort dette gikk jeg til innkjøp av hele 2 nye tights-er! Denne varianten heter Reebok ONE Series - Coal og er handlet hos G-max. T-skjorten er fra WOD butikken og genseren fra tights.no, mens skoene er gamle Nano 3.0 for de som husker så langt tilbake i tid.

La oss gå rett på sak, her er min vurdering av Reebok ONE Series

Komfort: Tightsen er digg fordi den har et mer tøy-lignende stoff enn mange andre treningsvarianter. Den har ingen store strikker, men heller et godt og stort "bånd" som holder den på plass. Karakter: 6.Sitter godt over magen: Til tross for manglende stor strikk så sitter den godt over magen og er komfortabel både til å chille i, i tillegg til trening. Karakter: 5.Sklir: Denne sklir mer på beina enn fra magen faktisk. Karakter: 4.Svettemerker: Med tanke på at det er mer tøy enn syntetisk følelse så er det lettere å få svettemerker i denne, men ikke noe veldig som hemmer meg i å trene med den. Karakter: 5.Annet: Disse modellene er store i størrelsen! Jeg har en som er i samme serie i str. medium, og den er såpass stor at jeg ikke kan trene i den. Denne jeg har på meg her er str. S og passer meg bra, men er litt lang. (Jeg er 159cm høy).Ordinær pris: 600 kr.Alt i alt en konge tights! Om du ikke digger den for å være superbehagelig så kan man i alle fall digge designet!

---

Har du en favoritt-tights selv? Legg igjen en kommentar under med gode tips!

Les flere Tightsometer-innlegg her.

Få mer selvtillit

Du må få litt mer selvtillit!

Dette var kommentaren jeg fikk av instruktør Øystein etter Open 17.5. Den siste økten bestod av 10 runder med disse to øvelsene: 9 thrusters og 35 single unders (hoppetau). Som i alle de andre øktene tok jeg den skalerte versjonen, det vil si en litt enklere variant med lettere vekter. På RX var det double unders (to hopp pr. snurr med tauet), som jeg ble litt skuffet over at jeg ikke fikk. Jeg er skuffet fordi jeg har faktisk øvd som en helt på å klare mer enn 2 DU's om gangen, og har blitt bedre.

10 rounds for time

På denne økten hadde man 40 minutter på å fullføre de 10 rundene, jeg innstilte meg på å i alle fall klare å bli ferdig på den tiden. HVIS jeg klarte det på under 30 minutter ble jeg superfornøyd, tenkte jeg på forhånd. Lørdagen kom, stemningen i boxen var på topp og jeg holdt på å drite på meg av nervøsitet. Denne dagen hadde jeg også klart å overtale en viss BFF om å komme å se på, noe jeg fort angret på da det gjorde meg enda mer nervøs enn til vanlig.

Faen i båten

Det var en lang og hard økt som slet på meg psykisk. Jeg hadde god støtte av folkene rundt meg; fikk ikke lov å se på verken klokken eller hvor langt de andre hadde kommet, måtte bare kjøre på alt jeg hadde. Så det gjorde jeg. Da dommeren sa at det var 2 runder igjen, og jeg trodde det var 4 kjente jeg at det gikk en liten faen i meg. Jeg var så sinnsykt lei av å løfte den stangen 3 og 3 og 3 ganger opp og ned, at jeg gav full gass og løftet 5 og så 4 ganger. Jeg hoppet meg gjennom de 35 repetisjonene, brukte den tiden på å hente inn igjen pusten før jeg var tilbake på 5 og 4 løft. 35 hopp senere var jeg ferdig, kastet fra meg tauet og i det jeg så på klokken var den blitt 18:01! "YES!!!" skrek jeg ut idet jeg falt ned på gulvet. Folk kom bort for å gi meg en high-five, BFF kastet alle vekk og sa "Meg først!" før hun mottok en gjennomvåt klem.

Også var det den selvtilliten da...

Det er vel noe av det jeg har lært gjennom Open, sammen med så mye annet, at jeg faktisk kan klare mer enn jeg selv tror. Å delta på Open gir meg selvtillit, ikke bare under konkurransen men også på de vanlige Crossfit-timene. Etter å ha presset meg selv gjennom fem uker med harde økter føler jeg selv at selvtilliten er litt bedre enn da jeg startet.

Hva gjør du for å øke din selvtillit i hverdagen? Del gjerne i kommentarfeltet under!

Viljestyrke på 17.4

Konkurranse mot meg selv

Jeg ble så glad da Open-økten 17.4 var den samme som i fjor, 16.4! Markløft, wallballs, roing og pushups, en deilig kombinasjon. Dette var en gyllen mulighet til å sjekke om jeg har forbedret meg eller ikke siden fjoråret.Som dommer hadde jeg med meg min samboer (ja, det er lov) og jeg kjørte gjennom økten så hardt jeg bare kunne! Jeg gav virkelig alt, nektet å gi meg. Markløftene gikk fint, jeg hadde som et mål å ikke få noen "no-reps" på wallballs ettersom jeg fikk en del av det i fjor, og jeg skulle selvfølgelig slå resultatet! I 2016 endte jeg på 29 kalorier roing, så jeg håpte i stillhet på å klare 35 i år.

Dere skal få det i form av live recap:

Jeg ror som en heltinne, tror aldri at jeg har gitt så mye på den romaskinen i hele mitt liv. Tiden teller ned og når det er et minutt igjen innser jeg at jeg ikke kom til å klare det. Inni meg tenker jeg at jeg skal være fornøyd uansett, jeg har virkelig ikke mer å gå på. I det tiden er ute ender jeg på 25 kalorier rodd. Jeg ramler halvveis av romaskinen, ligger på gulvet i noen sekunder før jeg bare må ut. Jeg trenger luft, holder på å begynne å grine. Herregud for en skuffelse! Har jeg trent såpass hardt det siste året, for å så være i dårligere fysisk form enn i fjor? Jeg vet jeg sa at jeg ikke skulle bli skuffet, men shit tårene presser på. Samboeren prøver å si noe, jeg avviser ham og sier at vi bare må kjøre på med hans økt.Samboeren dømmer meg, og jeg dømmer ham etterpå. Han jobber på og jeg står nå på den andre siden. Jeg teller ned: "11 minutter har gått! 11:30... 12 minutter – kjør på, bare ett minutt igjen!" Han stopper og ser spørrende på meg. "Tiden er ute?" sier han. "Nei! Fortsett!" skriker jeg og vi innser begge at han har dømt meg feil. Han har gitt meg 12 minutter i stedet for 13.

Klar for runde 2!

Gliset kom kjapt tilbake, jeg gjorde det ikke dårligere allikevel! Tvert i mot så gjorde jeg det bedre enn året før. Jeg løp ut i garderoben, slengte i meg en banan og satte meg til å ro sakte for å ikke la beina stivne helt til. Venting er ikke til å holde ut, men jeg kan ikke ta økten med en gang etterpå. For ja, jeg tar den en gang til jeg! Den gleden jeg hadde gav meg ny energi og jeg var så bestemt på å gjøre det bedre enn 16.4. Dermed satte jeg til slutt i gang med en ny runde av Open 17.4.Det var helt jævlig, la oss være såpass ærlige! Nå visste jeg hvor på klokken jeg måtte ha fullført de forskjellige øvelsene for å klare mine 35 kalorier, men beina var ikke med i det hele tatt. Jeg fikk no-rep etter no-rep på wallballs, men bare kjørte på. Jeg hadde ingenting å tape, viljestyrken jobbet på spreng. Til tross for utmattelsen så endte jeg på 34 kalorier til slutt, og jeg gikk nærmest i bakken av å være så lykkelig!Jeg har aldri prestert så krevende fysisk tidligere, dette må ha vært en av mine stolteste øyeblikk. At lille, late Krølltoppen på et punkt kom til å kjøre en Crossfit-økt TO ganger, fordi det ble gjort en feil på den første, er noe jeg aldri kunne forestilt meg. Det er slik jeg merker at jeg har vokst av denne "sporten" om man kaller det det. Det føles som at ingenting kan stoppe meg nå!På lørdag kjøres den siste Open-økten for i år, jeg kan ikke tro at det er over allerede!

A snatch workout

Fotoshoot-søndag!

Det deiligste med å ta Open søndag, (les:natt til mandag) er muligheten for fotoshoot i boxen! Neeeida, men om du ønsker å se noen skikkelige bilder fra Crossfit Åsane så kan du besøke denne nettsiden.Over her ser du fjeset mitt da Open 17.3 ble annonser og Nicole Carroll sa "This is not a pull-up workout, it's a snatch workout". Jeg er ikke noe flink til å snatche … fordi jeg øver aldri på å snatche. Hele konseptet med overhead squat, en million teknikker og det at jeg ikke klarer å huske å bruke skuldrene til å dra vekten opp gjør at det tyngste jeg har løftet noen sinne er rett over 20 kg.

Stronger

Det som gjør at det er gøy med snatch er selvfølgelig å klare det! Da jeg i denne økten overlevde både snatch og pull-up så langt at jeg kunne øke økten til 25 kg ble jeg utrolig glad. Selv om jeg ankom boxen i skikkelig dårlig humør, dro jeg derfra med dette smilet om munnen fordi jeg klarte 1 repetisjon på 25 kg!Merk, bildet under er "staget" – jeg har ikke dette gliset midt i økten!

Diskusjonen var tapt

Økten i seg selv var helt okei den, det jeg kjente mest på var viktigheten av å ha bestemt seg. Etter en ganske shitty helg klarte jeg på en eller annen måte å dra den slitne kroppen min ut av sofaen, ta bussen i en time og sette i gang med Open 17.3 klokken 21.30 på kvelden. Jeg startet såvidt på noen indre diskusjoner med meg selv, men jeg visste at en av oss kom til å tape uansett så det var bare å dra ut og gjennomføre. Dette er poenget med Open for min del, man gjør det bare! Uansett om man egentlig ønsker, eller egentlig har spist 2 liter Ben & Jerry's til middag den dagen, så handler det om å gjennomføre og å pushe egne grenser.

Jeg lar Nicole presentere 17.3 denne gangen:

https://youtu.be/GDQyzlp-HuU

Prior to 8:00, complete:3 rounds of:    6 jumping chin-over-bar pull-ups, 6 squat snatches, 35 lb (15 kg).Then, 3 rounds of:    7 jumping chin-over-bar pull-ups, 5 squat snatches, 55 lb (25 kg).

// Her stoppet jeg på 1 snatch @ 25 kg fordi tiden var ute //

*Prior to 12:00, complete 3 rounds of:    8 jumping chin-over-bar pull-ups, 4 squat snatches, 65 lb.*Prior to 16:00, complete 3 rounds of:    9 jumping chin-over-bar pull-ups, 3 squat snatches, 75 lb.*Prior to 20:00, complete 3 rounds of:    10 jumping chin-over-bar pull-ups, 2 squat snatches, 95 lb.Prior to 24:00, complete 3 rounds of:    11 jumping chin-over-bar pull-ups, 1 squat snatch, 105 lb.

Hvilken av de tre Open-øktene er din favoritt så langt?

Open 17.2 var litt drit

Takk for den, Castro!

La oss gå rett på sak, jeg synes at den andre Open-økten i år var litt kjedelig. Den eneste grunnen til det var vanskelighetsnivået. Jeg er sikker på at den er med å skille de beste fra de gjennomsnittlige utøverne, men slik som jeg som tar Open for moro skyld så ble det heller drit enn gøy.På den skalerte, altså litt enklere varianten, av Open er øvelsene satt opp slik at så og si alle kan klare dem. Men her i 17.2 var pullups en del av økten, og når jeg fremdeles er en slik som ikke klarer å ta en pullup så stoppet det der. Dermed jobbet jeg i 5 minutter av økten, da jeg kom til pullups så stoppet jeg. Så i stedet for å virkelig teste meg selv og ta den helt ut slik som i 17.1, så ble det litt antiklimaks denne gangen. Heldigvis er det 3 WOD-er igjen, og man kan ikke like alt som kommer ens vei.

Open 17.2 standarden var som følger:

Complete as many rounds and reps as possible in 12 minutes of: 2 rounds of:

50-ft. weighted walking lunge, 16 hanging knee-raises, 8 power cleans

Then, 2 rounds of: 50-ft. weighted walking lunge, 16 chin-over-bar pull-ups,

8 power cleans Etc., alternating between hanging knee-raises and chin-over-bar pull-ups every 2 rounds.

Skalert vekt: 9 kg x 2

Slik gikk 17.1

Den første Open-øken er gjennomført!

Økten bestod av to øvelser som skulle gjennomføres en ganske stor mengde av på maks 20 minutter. Da jeg så WODen tenkte jeg bare "Heeell NO! Dette går ikke folkens!" Jeg kjørte den på mandagen som er det siste tidspunktet man har mulighet, økten må tas mellom fredag og mandag. Andre som allerede hadde tatt den kom med det samme rådet: "Ikke gå for hardt ut i starten!"Når jeg da satte i gang i full fart og kjente etter så merket jeg det; jeg gikk for hardt ut. Gjorde jeg ikke? Den første runden var over på et lite blunk, planen min var deretter å kjøre 10 og 10 snatch med små pauser mellom. Da jeg skulle ta 20 stykker så gikk det så enkelt og greit at jeg droppet pausen. På den tredje runden tenkte jeg i alle fall ta pause mellom 15 og 15 repetisjoner, men nei, armen min bare fløy i luften 30 ganger uten å stoppe i det hele tatt. "Merkelig!", tenkte jeg...

Når alt annet kobler ut...

Etterhvert som jeg nærmet meg slutten ble støynivået i boxen høyere og høyere. Noen ropte et eller annet om hvor mange minutter som var igjen, eller var det sekunder? Jeg hørte ikke etter, bare jobbet på og tenkte denne tanken: "Nei, jeg klarer det ikke!!" før jeg et millisekund senere hadde bestemt meg for at det KUN stod på meg mentalt i dette øyeblikket. Jeg var så konsentrert om å komme meg over den boksen til slutt at alt annet forsvant. Instruktøren Øystein skreik meg nærmest i øret, men jeg hørte ham ikke. Jeg bare talte: 11 - 12 - 13 og 14 repetisjoner. Nå var vel tiden ute for lenge siden, jeg hadde ingen kontroll. I det jeg hoppet ned fra boksen på den femtende repetisjonen så jeg opp på klokken som viste 19:58. "JAAAAAA!!!" skreik jeg ut før jeg kollapset på gulvet foran meg. Med to sekunder igjen på klokken klarte jeg å gjennomføre økten.Jeg kan med hånden på burpee-hjertet si at jeg aldri har vært så lykkelig og stolt av meg selv før. At jeg klarte å fullføre på den første Open-økten innenfor tidsrammen var, og er fremdeles en helt sinnsykt god følelse og jeg kunne ikke vært mer fornøyd!

Her er standarden for WOD-en:

https://www.youtube.com/watch?v=ufUKkrH03rE

10 Snatches, 15 Burpee Box Jump-Overs

20 Snatche, 15 Burpee Box Jump-Overs

30 Snatches, 15 Burpee Box Jump-Overs

40 Snatche, 15 Burpee Box Jump-Overs

50 Snatches. 15 Burpee Box Jump-Overs

Tidsramme: 20 minutter

Box: 20 inches høyde

Skalert vekt: 9 kg

Følg meg på Bloglovin' hvis du vil vite hvordan det går med de resterende 4 Open-øktene.

Er du klar for Open 2017?

 Vi har endelig kommet til den tiden på året igjen; Crossfit Open!

Før vi setter i gang så vet jeg at alle dere 34 leserne mine helt sikkert har ventet i spenning på store nyheter ettersom at jeg ikke har postet et eneste blogginnlegg på over en måned. Beklager hvis jeg skuffer dere, jeg har hatt mye på plakaten men ikke noen "big news" å komme med. Man må faktisk prioritere av og til, denne miksen av aktiviteter har tatt opp fritiden min den siste måneden:I midten av januar, omtrent ved forrige innlegg, så startet jeg som kursleder for Humanistisk Konfirmasjon. Dette er et frivillig verv hvor jeg er så heldig at jeg får holde undervisningen for en gjeng 14-åringer. Jeg planlegger og setter opp timene, vi har hatt aktivitetshelg og det er generelt sett litt å bruke tiden sin på hver uke.Jeg bestemte meg for å prøve å sanke litt voksenpoeng, dermed har jeg begynt å ta kjøretimer. Målet er selvfølgelig å kunne kjøre min egen bil og da blir det fort noen timer i uken som brukes på øving.Bilbo følte seg litt oversett spesielt i desember og dermed har samboeren og jeg begynt å trene ham litt ekstra. Hunden vår fortjener det beste i verden, og han er virkelig TOP PRIORITY, så bloggingen har fått vike.

Nå er det attpå til tid for Crossfit Open, waddup livet?!

Jeg deltok på Open for første gang i fjor, og jeg storkoste meg. I den ekte ånden av Krølltopp så har jeg prøvd å analysere hvorfor jeg syntes Open var så gøy:

• Open er en sosial samling, man samler alle i boxen og jobber mot et mål. Målene er gjerne helt individuelle, men alle gjør fysisk det samme og det synes jeg er kult.
• Man får presset seg selv utenfor komfortsonen! Der jeg normalt ville tatt meg en liiiiiten pust i bakken i en vanlig økt kjører jeg bare på under Open. Her gjelder alt eller ingenting.
• Det er en enkel måte å måle progresjon i treningen siden det gjentas hvert år. Det er ikke de samme øktene som kjøres, men når en i år klarer en øvelse som ikke ble mestret i fjor så er det ingenting som slår den følelsen!
• Jeg spiser mye bedre og drikker mindre alkohol. Fokuset på å få i meg nok og riktig mat er stor, ellers vil jeg ikke kunne prestere godt nok. Der jeg normalt ville knukket en pils på fredagskvelden så lar jeg være, fordi kroppen ikke har godt av det.
• Søvn blir prioritert. Jeg dro på trening etter alt for lite søvn i går og manglet 15 burpees for å fullføre økten innenfor tidsrammen. Jeg lover at om jeg hadde sover i 8 timer i stedet for 5 den natten så hadde jeg klart det, og det gjør meg litt sur egentlig.

En av de største grunnene til at jeg liker Open så godt er at jeg tillater meg selv å prioritere trening.

Konkurransen holder på i 5 uker, og da er det faktisk ikke snakk om å droppe en økt for å gjøre noe sosialt eller chille på sofaen i stedet. Treningen blir det viktigste, og med det følger søvn og mat enkelt etter. Hvis jeg til vanlig trener 2 ganger i uken så sliter jeg med å dra på en tredje økt. Om jeg derimot trener 3 ganger på en uke, så blir det plutselig både fire og fem økter. Det baller på seg og jeg virkelig elsker det. Jeg synes Crossfit er noe av det kjekkeste man kan gjøre og jeg er litt lei av å nedprioritere det for andre aktiviteter. Det er ingenting som får meg i så godt humør som treningen, som får meg til å ha lyst å prøve nye ting eller som pusher meg like hard utenfor komfortsonen. Crossfit er det som gir meg selvtillit i alt jeg gjør i hverdagen.Jeg kjører 17.1 i morgen, bring it on Castro! 

ORDFORKLARINGER:

Crossfit Open – En konkurranse hvor man kan kvalifisere til Crossfit Regionals for å så bli med i  Crossfit Games. For oss vanlige dødelige gjelder det å delta for moroskyld, eller grunnene beskrevet i  dette blogginnlegget.

Boxen – Et Crossfit-treningssenter kalles for en "box". Boxen i dette tilfellet er altså Crossfit Åsane.

Castro – Dave Castro er "Crossfit's game maker". Opens egen Seneca Crane for dere Hunger Games fans

Se alle innleggene fra Crossfit Open 2016 her.

LØPER LØPSK UTEN CROSSFIT

Litt bevegelse er bedre enn ingen trening.

For en helg det har vært! Vi snakker pakking ned, flytting, pinse, grunnlovsdag og pakking ut igjen, alt på en liten helg. At jeg også skulle ha venner over på 17. mai-frokost var ikke direkte et sjakktrekk. Vi er nå på plass i ny leilighet med nye omgivelser! Stoltzen er ikke lenger rett utenfor huset mitt, nå har jeg derimot park og sjø. Ettersom jeg har blitt et støttemedlem på Crossfit Åsane bestemte jeg meg i dag for å ta meg en kort løpetur, bare se hvor det tok meg. Jeg liker ikke løping, i tillegg regnet det, så jeg tenkte at "det kan ikke bli verre enn dette" og la ut på tur.Det ble veldig lett løping med massevis av pauser for å spasere litt og ha en fotoshoot, tydeligvis. Etter 40 minutter var sokkene så gjennomvåte at jeg la turen hjemover. Bilbo var forresten med i hele 8 minutter, men han hater regn så han måtte rett inn igjen etter å ha skvettet litt selv.Nå kjenner jeg at det kribler i løftearmen, og selv om jeg er livredd for å plutselig være i ekstremt dårlig form så blir det endelig litt Crossfit igjen denne uken! Aaah, gleder meg.Klikk her hvis du vil lese mer fra Livet som Krølltopp: 

TEAM 2

Hvor ofte får man anledningen til å bære en annen person på ryggen?

Når kjørte du den gode, gamle "trillebåren" sist? Hva i alle dager er en duck walk og hvordan gjør man det baklengs? Dette, og mye mer er Crossfit! I dag trente vi det som kalles Team 2, som betyr at to personer jobber sammen i økten. Man får utdelt et sett med øvelser som skal gjennomføres, deretter må man fordele arbeidsmengden. Det er ikke slik at man kjenner hverandre fra før, så man må kommunisere og vite hva som er ens styrker og svakheter.Kanskje ikke man skal dele de 50 wallballene på to, men heller jobbe sammen slik at begge får kjørt seg like hardt og man oppnår så bra resultat som mulig? Jeg tok for eksempel ikke mer enn 3-4 repetisjoner, mens buddyen min kjørte på med 10 eller mer. Jeg klarte det bare ikke, da steppet hun inn og tok over.

Trillebåren

Når man jobber i en Team 2-økt kommer man godt utav komfortsonen. At det forventes at man skal bære hverandre på ryggen uten å engang ha hilst, er ikke noe enhver mann tar for gitt. Da vi kjørte "trillebåren" overrasket jeg meg selv veldig; for hør her nå dere! Kjenner du meg så vet du at jeg er MEGAKILEN på beina. Ingen, da mener jeg ingen, får lov å ta meg under kneet, jeg takler det bare ikke. Så plutselig skal jeg legge anklene mine i noen andres hender mens de kjører meg bortover gulvet, hell no tenker jeg. Men vet du, jeg bare gjorde det – og det gikk bra! Herlighet så rart; dette er noe jeg har "slitt" med så lenge jeg kan huske og plutselig kryper jeg der med en fremmed som styrer meg.Den her Crossfiten får meg til å komme så langt utenfor mitt eget hode at jeg snart må være på en annen planet enn jeg kom fra. Det er så herlig å utfordre seg selv, og å gjøre det så fort at man ikke engang har tid til å tenke seg om. Team 2 for life. <3Hva får deg ut av komfortsonen?

I COULD DEADLIFT YOU

Denne uken bestemte jeg meg for å ta ny pers i markløft.

Det er ikke noe man kan planlegge på forhånd, samtidig som jeg visste jeg hadde mer å gå på enn min tidligere rekord. Forrige pers ble tatt en stund før Open, og jeg har kjent at jeg kanskje kunne klare litt mer. Jeg synes at det er tungt å trene etter endt arbeidsdag, spesielt når jeg slutter klokken åtte om kvelden. Da blir det fort leggetid før økten er ferdig.Underveis i oppvarmingen mistet jeg derfor litt troen på at jeg skulle klare det, jeg var jo så sliten. Etterhvert som jeg bygget meg opp så bestemte jeg meg for at pers skulle det bli, om det så bare var en liten en! Min forrige rekord i markløft var 80 kg, så da jeg hoppet opp til 85 var det bare å le egentlig. Du vet når du prøver å løfte en bil, men så rikker den seg ikke? Slik føltes det med 85 kg.Bilde av mitt forsøk på 85 kg:

Uansett hvor sakte du løper så knuser du alle som ligger på sofaen.

Siden jeg hadde bestemt meg, så prøvde jeg heller med 82 kg. Ja, det er en liten økning, men det er fremgang uansett. Sitatet over passer også i denne anledningen, det er faktisk to kilo tyngre enn jeg klarte for noen uker siden. Jeg klarte det i alle fall, og synes det var utrolig gøy!Nok en gang kjenner jeg viktigheten av å bestemme seg og virkelig gå inn for det du vil få til! Man trenger en dose hardt arbeid og tålmodighet, men plutselig er dagen der hvor man klarer de siste tre kiloene, da gjelder det å nyte øyeblikket før man satser på neste mål. Ordbok: Deadlift er det engelske ordet for markløft. Teknikkvideo her.

ALLE KAN TRENE

Ikke hør på meg!

Etter at jeg brukte fem uker på å bare blogge om Crossfit under Open, så merker jeg at det er noe jeg liker! Grunnen til at jeg ikke har lyst til å ha en "treningsblogg" er at jeg ikke kan noe mer enn det jeg har lært meg selv, eller erfart gjennom mine to år på Crossfit Åsane. Da jeg startet kunne jeg ikke noe som helst om verken trening, vektløfting eller kosthold, selv om det har kommet seg etterhvert. Men jeg kan ikke være den folk ser til for treningsråd, det er så alt for mange andre folk som faktisk har peiling der ute – og jeg synes vi alle skal høre på dem i stedet!

Hvis jeg kan, så kan du!

Det som jeg kan bidra med i denne bloggverden er heller å vise, med meg selv som eksempel, at alle kan faktisk trene! Jo, det kan du. Som jeg har sagt tidligere så har jeg alltid hatet trening, mens nå er det noe jeg identifiserer meg med. Jeg kan ikke gå for lenge uten, men har jeg to-tre økter i uken, så er jeg ganske fornøyd med egen innsats altså! En annen ting er at jeg ELSKER å spise, og enda mer enn det så elsker jeg snop. Sjokolade, Cheese Doodles og Cola – gi meg adressen og jeg er der.

Mat, mat, mat

Jeg har selv levd med et ganske dårlig kosthold helt siden jeg flyttet for meg selv, og spesielt da jeg var student. Jeg kjenner følelsen av å være utmattet, trøtt og ikke minst sint, og det er etter at jeg begynte å bevege på skrotten at jeg skjønte at det ikke trenger å være slik. Man kan være uthvilt, mett og glad – bare med god nok mat og ordentlige søvnrutiner. Selv hadde jeg ingenting av dette, men Crossfiten tvang meg til å ordne opp i ting, så her er jeg nå!Det finnes en million treningsblogger der ute, med seks økter i uken og fitspo-bilder. Livet som Krølltopp er langt i fra så glamorøst; her får du svette treningsbilder og tights som sklir ned. Jeg kan by på harde treningsøkter og store smil om munnen. Livet som Krølltopp er jordnært og fullpakket med moro.Følger du meg videre?

BACK TO REALITY

Open er ferdig, hva nå?

Jeg skal innrømme at jeg ikke var supermotivert til å komme meg tilbake på trening denne uken. Etter to uker med påskeferie hvor jeg grodde fast i sofaen i 9 av dagene, føltes beina ekstra tunge og dørstokkmila ekstra lang. Allikevel pakket jeg treningsbagen og dro direkte i boxen etter arbeidsdagen var over. Trikset er som kjent å aldri dra hjem, da kommer man seg ikke ut – jeg sliter i alle fall veldig med det.Siden det var så seint på kvelden ble det 90 minutter med egentrening, og overraskende nok så storkoste jeg meg. 

Dette gjorde jeg, video av WOD-en:

 OppvarmingEMOM 5 minHoppetau med single & double undersHvert minutt tok jeg 5 leg raiseEtter det var det diverse tøying. TeknikkSnatch, det liker jeg! 15 og 20 kg Styrke, 4 sett - 2 min pausePullups med strikk, så mange reps som mulig. WOD: AMRAP 16100 m roing10 G2OH200 m roing20 G2OH300 m roing16 G2OH (av 30) 

Ordforklaringer:EMOM - every minute on the minuteAMRAP - as many reps / rounds as possibleG2OH - ground to overhead 

I DID THE OPEN

Hvis du lurer på om du skal delta på Open, her er mine erfaringer:

Da jeg meldte meg på Open i år var det bare for å utfordre meg selv. Komfortsonen av en sofakrok hadde fått et godt rumpemerke, så jeg måtte prøve noe nytt. Det jeg synes er interessant er hvor fort noe "nytt" kan bli en "rutine".Uken før den første økten ble sluppet hadde jeg så enormt med nerver. Jeg stresset og prøvde å tenke gjennom alle mulige scenario – hva om jeg ikke klarte å løfte vektene? Jeg dro på trening og vi tok gamle Open-økter uten problem, så det er litt rart at jeg gruet meg sånn. Det kan jeg i alle fall si nå som det er over... Fredag morgen kom og jeg SPRATT utav sengen; økten var publisert og jeg skulle kjøre den neste dag.Fredagskvelden brukte jeg på filmen "Fittest on Earth" som handler om Crossfit Games 2015. Jeg ble skikkelig gira, og litt forelska i Sara Sigmundsdottir. Jeg la meg klokken 10 om kvelden, sov i 9 timer, spiste verdens største frokost og ankom boxen sånn en time før første heat skulle kjøres.Følelsen av å gjennomføre WOD-en med et bedre resultat enn forventet gjorde at jeg hadde lyst på mer. Selv om det ikke gikk så bra neste uke, og jeg var nesten like stressa som den første, så var det gøy! På 16.2 hadde jeg med min egen heiagjeng, og jeg synes jo det er stas å vise frem det jeg nå har drevet med i 2 år.Den tredje økten tok jeg bare noen timer før jeg fløy til Paris, den slo meg helt ut! Det ble nok en positiv overraskelse da jeg kjente på hvor mye kroppen min tålte å komme seg gjennom på en hel dag med all reisingen etterpå. Det gikk fint, selv om jeg var ganske trøtt da vi skulle spise på kvelden.16.4 var kanskje favoritten min! At jeg fikk markløft på 45 kg var midt i blinken for meg, samtidig som jeg fikk slite meg gjennom wallballs og roing: For den ekte Crossfit-følelsen.Avslutningen med thrusters og burpees var faktisk helt forferdelig, som jeg sa etter økten så drepte den meg helt mentalt. Den siste økten gav meg også følelsen av å bare dra på en helt vanlig trening, og da merket jeg hvordan det var blitt en rutine.Hvis noen leser dette i senere tid og lurer på om de skal delta på Crossfit Open: det er ingenting å lure på! Når alt kommer til alt så handler det om å utfordre seg selv, og det handler om det fantastiske Crossfit-miljøet man er en del av! Jeg føler nesten at jeg er med i en idrettsklubb hvor alle kjenner og støtter hverandre, og må minne meg selv på at det er "bare et vanlig" treningssenter. Samtidig er det ikke det!Men du, delta på Open.

CROSSFITBLOGGEN

Årets siste Open-økt er gjennomført!

16.5 bestod bare av to øvelser, lette vekter var det til og med, men denne tok faktisk knekken på meg. Den var lang og hard hvis det er lov å si og jeg gruet meg veldig til å gjennomføre! 16.5 tok tak i min mentale helse og virkelig satte den på prøve.De beste utøverne i verden ligger rundt 10 minutter for å gjennomføre, så å prøve seg på en tjue-minutters økt tenkte jeg at var greit nok. Kanskje jeg havnet på 25, men det fikk jeg bare tåle. Da jeg endelig la meg ned på gulvet, utslitt og anpusten var klokken bikket 34 minutter! TRETTIFIRE!Nå er vi ferdig med Crossfit Open for i år og jeg må si at jeg har virkelig kost meg! En oppsummering kommer til uken, med litt tanker rundt hvordan det hele har vært. Den siste økten så i alle fall slik ut:

Open 16.5

Scaled

21-18-15-12-9-6-3 reps for time of:

Thrusters @ 20 kg

Burpees over the bar (bar facing)

 

POST 16.4

Neida, 16.4, jeg har ikke glemt deg.

Det gikk fint å komme hjem omtrent natt til lørdag for å så kjøre Open neste morgen. Økten kunne by på noen deilige markløft, åh!, etterfulgt av ufyselige wall balls og kalori-roing, som jeg haaaater. Også denne gangen kjørte jeg den skalerte versjonen, som jeg tenkte var ganske lett.Vekten på markløftene var 45 kg, jeg skulle løfte 55 ganger. Det gikk såpass bra at jeg fort kom meg videre til wall balls og banket inn et par "no reps" på en 10 lb ball. Til vanlig bruker jeg 14 lb, så da det ble no rep på bare 10 ble jeg veldig sint. Jeg endret derfor strategien min til å prøve å nå 10 ft-merket, istedet for 9 ft, som var det jeg skulle kaste til – og da gikk det smoothere med en gang. Jeg tror til og med at jeg smilte litt.Til slutt var det 55 kalorier som skulle ros inn, ikke bare hater jeg å ro, men når det ikke går på tid men på antall kalorier blir det plutselig mye hardere. Klokken stoppet på 13 minutter og kaloritelleren på 29.

It's ending

Vi har nå kommet til den siste uken og jeg forventer topp stemning i boxen til helgen. Akkuratt nå er jeg ikke bare syk, men har fått en valp i hus, så trening har ikke blitt prioritert denne påskeuken. Ja, ja, det nok ikke Crossfit Games 2016 på meg, men vi har jo alltids neste år! 

DU KAN PUSTE NÅR DU ER FERDIG

Open 16.3 ble gjennomført i dag og den var helt rå!

Denne gangen fikk jeg instruktøren Øystein som dommer, og hvis du leste forrige innlegg så vet du allerede hvor beinhard han er. Der jeg kommer inn med realistiske forventninger til meg selv og økten, er han klar og nesten dobler det. Når jeg hipser opp tightsen roper han: "DU KAN FIKSE BUKSEN ETTERPÅ!", et par sekunder pause mellom slagene utløser "DU KAN PUSTE NÅR DU ER FERDIG" og herlighet som jeg fikk høre det da jeg droppet stangen etter 3 repetisjoner på fjerde settet. Han fikk meg over målstreken og med et resultat over all forventning; jeg endte på 75 repetisjoner.Nå er vi over halvveis i Crossfit Open og jeg har det som plommen i egget. Ikke under øktene selvfølgelig, men på grunn av mestringsfølelsen og det å ha en mening med treningen.I dette øyeblikk blogger jeg fra Boeing 737 – jeg er på vei til Paris! Siden jeg elsker å reiseblogge og har iPaden godt plassert i sekken, skal jeg sørge for å oppdatere dere herfra også. 

16.3

AMRAP 7 min. - Scaled:

10 power snatches5 jumping chest-to-bar pull-ups

Men use 45 lb.Women use 35 lb.

FULL KAREN

Noen ganger tror jeg han bare finner han på ting, han der instruktøren.

I dag skulle vi ta en "Full Karen" WOD, noe jeg etter å ha Googlet litt ikke tror at eksisterer. Økten gikk ut på 150 wall balls på tid, delt opp av totalt 75 markløft. Instruktøren var i ekstra godt humør i dag så vi fikk hver sin high five levert med beskjeden om å "gå i kjelleren og ikke klage".

Jeg fikk en heiagjeng

Selv følte jeg meg ikke helt bra i dag, var litt uggen og sånn, men det er ikke slikt man sier høyt på Crossfit Åsane. Det er bare å smile og si ja takk til den high-fiven før man gir alt. Det er tungt og det er helt sinnsykt hardt, men det er også så godt! Jeg tror jeg var den siste som var igjen i dag (?), heiagjengen bygget seg opp rundt meg. Instruktøren talte både repetisjoner gjennomført og sekunder jeg fikk ha pause, mens andre stod og backet meg opp. Når man får sin egen heigagjeng så gir man alt man har – and then some.

Basillusker

At jeg er bitt av basillen er det ingen tvil om, men jeg må si at det er ikke så vanskelig heller. Når han som driver crossfitsenteret elsker det han gjør så mye at kjærligheten bare sprer seg i rommet fra den ene high fiven til den andre, er det bare å henge med. Det blir en tøff tur og man skal langt ned for å komme opp igjen, men hæsjtagg den følelsen når man først kommer seg opp!

WOD:

30 wall ball @ 14 lb

27 deadlift @ 45 kg

30 wall ball @ 14 lb

21 deadlift @ 60 kg

30 wall ball @ 14 lb

15 deadlift @ 60 kg

30 wall ball @ 14 lb

9 deadlift @ 60 kg

30 wall ball @ 14 lb

3 deadlift @ 60 kg

Hei Øystein!

WARFACE

Så, 16.2 var litt verre enn 16.1 spør du meg.

Økten gikk ut på tre øvelser denne gangen; knee raise, single unders og squat clean – og jeg kan ikke huske sist jeg kjørte squat clean. Til oppvarming ville jeg derfor øve på de forskjellige vektene som skulle løftes; 25 kg, 34 kg og 43 kg. Utfordringen her var at da jeg avsluttet oppvarmingen med å øve på å løfte 43, og gikk ut i økten til bare 25, ble jeg så satt ut av hvor lett det var at jeg mistet stangen og begynte å stresse.Det gikk jo bra, men jeg hadde ikke den WIN-følelsen som kom etter forrige gang. Denne gangen måtte jeg gi meg på 8 minutter og resultatet ble 172 repetisjoner. Når jeg tenker meg om så er jeg fornøyd med det, og jeg fikk kjenne på følelsen av at mye ligger bare i hodet.Ang. hodet; her er mitt ofisielle WARFACE:Ser du likheten?

Open 16.2:

4 min AMRAP + bonus – Scaled

Beginning on a 4-minute clock, complete as many reps as possible of:25 hanging knee raises50 single-unders15 squat cleans, 95 / 55 lb.

If completed before 4 minutes, add 4 minutes to the clock and proceed to:25 hanging knee raises50 single-unders13 squat cleans, 115 / 75 lb.

9.1 TING DU IKKE VISSTE OM MEG OG TRENING

1. Selv om jeg aldri har vært så flink i sport har jeg drevet med mye forskjellig: basketball, orientering, turn / dans, fotball og håndball. Basketball var favoritten.
2. Jeg eier tre hele treningsantrekk (t-skjorte, tights og sports-BH) som går på rullering, det blir en del vasking for å si det sånn.
3. Favoritt-proteinbaren er Maxim 54% som smaker lakris og sjokolade.
4. Grunnen til at jeg startet med Crossfit var at jeg hadde så mye vondt i ryggen, i mange år – det hjalp.
5. Jeg hadde omtrent aldri løftet en vektstang da jeg bestemte meg for å begynne på Crossfit Åsane [den gang het det Crossfitsenteret].
6. I starten syntes jeg det var flaut å drikke proteinshake etter trening, så jeg blandet den på bussen på vei hjem.
7. Den beste tiden å trene på er lørdag formiddag.
8. Jeg pleide å Google Crossfit uttrykk som AMRAP og EMOM. Det betyr forresten As Many Reps / Rounds As Possible og Every Minute On the Minute.
9. Jeg har alltid hatet trening.
   1. Det gjør jeg ikke nå lenger