Syv år mellom 7 fjell
Jeg kaller meg selv Bergenser, men merker at jeg ikke har blitt helt tatt inn i varmen av urbefolkningen her enda. Disse folkene har jo visse krav til å være en del av dem, f.eks. må man kunne flere Bergens-sanger. Jeg har derfor lært meg både "Nystemten" og "Jenter fra Bergen". Man bør være Brann-supporter, for en som hater fotball er dette en større utfordring. Det jeg kan briefe med er at jeg har servert kaffe og pølser på Brann Stadion i mange år, så det får være godt nok. Den klassiske syv-fjellsturen er obligatorisk hver vår, og utenom dette så er vi Bergensere over middels giret på å pese oss opp Stoltzekleivens ca. 908 trappetrinn så svetten spruter til alle kanter.
Dette har vært mitt prosjekt i sommer.
Jeg begynte å ta min egen tid på Stoltzen opp, det har jeg skjønt at man skal gjøre, for å så sammenligne meg med andre Bergensere. I perioden 14. mai til 8. november har jeg dratt meg selv opp disse uovervinnelige trappene kun med mål om å forbedre meg selv. I mai var tiden på 28 minutter og 30 sekund, mens persen er på hele 23 minutter og 59 sekunder. Nei, jeg jukset ikke på det ene sekundet.
I går tok jeg rekord på å bruke lengst mulig tid.
Når kroppen dvasker seg hjemme i stedet for å trene hele høsten, og det attpåtil er dagen derpå, kan man ikke forvente mye. Jeg hadde allikevel satset på å ikke forverre den verste tiden min da, men slik gikk det. Ikke nok med det; appen jeg har brukt for å skrive tiden på alle etter-bildene hadde bestemt seg for å beint frem fjerne fonten jeg bruker.Så her ser du det, min "big failure" med hele 29 minutt og 30 sekund. Neste gang må det jo bare bli bedre, man får ikke Bergensk statsborgerskap med en slik tid.- Angela