Denne uken har jeg pause
Med en hel pose Cheese Doodles i magen på mandag, og chipsrestene fra nachosen vi hadde til middag på tirsdag gikk jeg til jobb med ganske dårlig samvittighet ovenfor meg selv på onsdag. Burde jeg tatt en en treningsøkt etter jobb? Stemmen inni hodet sier: "Ja, det må jeg gjøre. Og så må jeg passe på hva jeg spiser, kan ikke drive å putte i meg massevis av drit hele tiden, spesielt etter en helg full av McD, smågodt, øl og brie. Herregud, ikke rart man blir tjukk."Med motivasjon på bunn, et speilbilde som skremmer meg og veldig mye stress i kroppen så tenkte jeg at nei, denne uken tar jeg tiden til meg selv. For vet du hva; vi må flytte, og jeg liker det ikke. Selv om jeg prøver å se på det som en positiv ting, synes jeg innerst inne at det er skikkelig drit. I denne leiligheten stortrives vi med koselig innredning på en på en perfekt lokasjon – og det er så mye ekle leiligheter på Finn...
Smile-theraphy
Så i slutten av måneden må vi være ute, og jeg har ikke kontroll i det hele tatt. Derfor brukes denne uken til å finne ut av saker, gå på visninger og til å smile selv om man ikke føler for det. Man må jo "selge seg selv" på visningene. Siden jeg er en hoarder på lik linje med Leslie Knope kastes også mye av driten jeg har liggende. Med Beyoncé sitt ferskeste album på øret blir det litt enklere.
Det løser seg dette, men jeg er ingen superwoman og det må man innrømme for seg selv. Jeg vet at treningen hjelper veldig på stresset, men pulsen skal heller få kjenne på det når blodtrykket roer seg og jeg sitter med en ny leiekontrakt i hånden.
'Cause I am a SuperwomanYes I am, yes she isStill when I'm a mess, I still put on a vestWith a S on my chestOh yes, I'm a Superwoman
